Numedalsrally, Fjelleventyret 2011

Som sagt, slagplan ble lagt hos Henrik Bringebøen. Ståle hadde ikke mulighet for og bli med til Numedal i år, så da var det duket for gjennoppliving av et tidligere rally/radarpar; Rakkestad/Bringebøen. Vi har tidligere gjort Numedalsskogene utrygge sammen, da bevæpnet med en særdeles uforutsigbar Opel Ascona. Dette ble utrolig nok belønnet med en 3. plass i kl. 12, slått av Tor Magne Solberg i Kadett, og Raymon Bråthen i Ascona. Feiringa ble episk, og kjennes på kroppen den dag i dag, 8 år etter.

BMW'en trengte ikke mer stell enn nye sko etter Sigdalsrally og Flesbergssprinten, så 4 pent brukte BF ble motvillig (De som har prøvd og legg BF rallydekker på felg vet hva jeg mener med motvillig...) tredd på felgene og bilen var klar for race igjen. Og når jeg også fikk pælma biltema-lufttrykksmåleren som viste over en bar for lite (dvs jeg kjørte med 3 bar i dekkene på Sigdal og Flesberg) var det duket for SKIKKELIG grep på Numedalsveiene.

Oppladinga til Fjelleventyret kunne dog vært adskillig bedre, for Fredag måtte jeg reise hjem fra jobben for og legge meg. Formen var skral, slapphet, kvalme og et mildt sagt uforutsigbart avløpssystem gjorde meg veldig usikker på hvordan løpsdagen skulle forløpe.

Numedalsrally hadde lagt opp til mulighet for "allt på en dag", med teknisk kontroll på morran, og å kunne reise hjem på kvelden. Vi reiste derfor hjemmefra før Fanden fikk sko på og satte fjernlysa mot Rødberg. Formen var noe bedre, men ga laaangt ifra noen garanti for at "demningen ikke skulle briste i en eller annen retning" if you catch my point.....

Planen var å åpne fornuftig, og heller prøve og finne igjen tempoet fra siste prøva på Flesberg på ss2, Smådøla. Det viste seg tidlig på SS1 at grepet var formidabelt, og det var bare og gå på i svingene. Føltes derimot litt ullent på slettene, da det stort sett var bar, frossen grus veien bestod av. Da "flyter" bilen kun på piggene, og det føles ikke godt. Når man derimot "lener seg" på dekka i svingene, presser man piggene ned i den frosne grusen, og grepet er enormt!

SS1 ble fullført etter planen, og økte tenninga før ss2. Vi var litt bekymra for og bli tatt igjen av Hans Petter Lund som startet bak oss i en Volvo. Han slo oss med nesten halvminuttet på ss1 som kun var 7 km, og nå var det 24 km og endel høydemeter opp på fjellet som skulle forseres. Volvoen til Lund har i undekant av 100 hk mer enn BMW'en min, så jeg forventa og bli tatt igjen drøye halvveis på Smådøla. Smådøla er en meget krevende prøve for kartlesern. Med få "referansepunkter"i notene, og med mange raske og like svinger, er det lett og ramle ut av notene. Og selv om det er mange år siden Henrik og jeg har kjørt sammen, fungerte dette meget bra! Henrik leste med eksplisitt timing, og grepet var helt sinnsykt. Vi følte vi hadde et meget bra tempo. Lund rakk heller ikke og ta oss igjen, og selv om jeg synes jeg så han et godt stykke bak oss i det åpne terrenget noen km før mål på fjellet, kom det ingen biler i mål, selv om vi sto der og ventet en stund. Tiden holdt til 10 plass av 16 i klassen, og med stort sett bare motorsterke Volvoer, og Almeraer i klassen, er vi godt fornøyd med dette.

Nå fulgte service, en brødblings og en kaffetår, før SS3 Lesteberg sto for dør. Gode og varme i trøya åpnet vi også hardt på denne. Det var noe mere snø i veien her, men fremdeles bra feste. Vi hadde et meget bra tempo, og var inne i et meget raskt parti da Henrik leser ei note som jeg oppfatter som 5H-. Det Henrik faktisk leser er: 5H 1/2lg>- (Fem høyre=fullfartssving, 1/2lg= halv-lang, >- = nyper minus, dvs. blir noe bråere underveis). Jeg har rett og slett ikke fått med meg hele nota, og la absolutt ikke inn margin for at svingen var halvlang og gikk på!! Dette ender med en skikkelig avkjøring i ca 100 km/t ut i snøen. Vi kom ikke løs for egen maskin, og måtte få hjelp av to spreke Numedøler som hadde tatt turen ut i skogen for og kose seg med se billøp. 10 min med spaing, dytting og en nyspydd(!!) Numedøl senere (Ja, han dytta, spadde og spydde som bare en Numedøl kan...), så løsner utrolig nok bilen. På med styrtlue og stropp, og så er vi i gang igjen. Henrik får også igjen pusten, og kommer fort inn i notene igjen.

SS4 er lik SS1 og vi kjører greit igjennom denne. Forbedrer tiden med ca 7 sekunder kontra SS1.

SS5 er Bjerkeflåta, med det beryktede guppet (Et digert høl i veien). Uten gjennomkjøring har vi ikke merket oss dette guppet i notene, og møtet med dette guppet ble litt for tøff for bunnpanna på BMW'n. Vi bremser ikke tilstrekkelig ned, og det smeller godt når vi treffer moder jord igjen. Vi kjører videre uten og ane at noe er galt, men når vi kommer i mål, hører jeg tikkelyder fra motoren. Når jeg åpner panseret, får jeg bekreftet mine mistanker. Motorolja renner ut av en diger sprekk i bunnpanna. Snipp, snapp snute, så var det fjelleventyret ute. Fikk ihvertfall stoppet før den var helt tom og uten oljetrykk.

Men vi sto jo langt faenivold unna servicebil og henger, og uten servicemannskap til og hente oss, måtte vi tenke alternativt. Heldigvis sto to blad Eng kun ei lita mil nedi dalen og var akkurat ferdig med "remote service-bensinfylling" for Mr. Yorgo Phillippedes, en engelsk eksil-Greker med forkjærlighet for norske vinterrallies, og leie-rallybiler. De fikk tak i verdens korteste tauestropp, og satte nesa mot oss. Etter dagens desidert mest skremmende tur; 2 mil hengende 1,5m bak ræva på en Honda CRVi 70 km/t, med oljevåte bremser og rallypigg på asfalt, kunne vi dytte det blødende BMW-liket på hengeren og sette nesa mot sivilisasjonen igjen.

Litt synd vi ikke fikk gleden av å kjøre totalt over evne ned Smådøla igjen, men på den annen side kan det jo være like greit... Og uansett så var turen opp Smådøla, fullfartsavkjøringa på Lesteberg, og Numedølen som ropte på elgen verdt turen alene.

Film fra Galskap Motorsport. Klikk på "Numedalsrally SS2". Vi er med ca 8.30 ut i videoen

http://www.galskapmotorsport.com/