Det var 8 år siden sist jeg (selv) kjørte over målrampa på et rally, så målsetninga før Sigdalsrally var 100% klar; Å komme til mål, ha det skikkelig morro, og få kondis-testa bilen.
Det var dessuten over tre år siden sist jeg prøvde og håndtere VOC'en på Elverum, så før Sigdalsrally var jeg strengt tatt for rallyjomfru og regne.
De nye klasseinndelingene i nasjonal kommer min nybygde BMW mildt sagt dårlig ut av. Før var det klasseskille over/under 2 liters motorvolum, og etter det gamle reglementet ville BMW'n gått i "lille nasjonal", altså i klasse med biler med opptil 2 liters motorvolum på ca 170-190 hk. Med min 1.8 liter på140 hk ville det vært ihvertfall en liten mulighet til og holde følge meg gamle Asconaer og Escorter som har dominert denne klassen i mange år. Nå som klassene er sammenslått, kjemper jeg mot effektive Almeraer og motorsterke Volvoer. Da har jeg ihvertfall noe annet enn meg selv og skylde på ;)
Uka etter testen på Lygna gikk med til girkassebytte og litt annet småfiks. Kassa jeg fikk tak i var (om mulig) enda mer langbent enn den orginale. Og meg en motor som ikke produserer noe særlig annet enn lyd under 4500 o/min, ble det laaangt mellom gira. Teknisk driftssikkerhet derimot, blir BMW'ens klare fordel. Allt er orginalt, og med BMWs delekvalitet er dette en bil som vil dure og gå i maaange løp fremover med minimalt av ettersyn og reparasjoner. Og når bilen i tillegg er fantastisk håndterlig, og meget morsom og kjøre, blir effekt og girkasse fort glemt. Sperre og kortstyring har jeg ikke savnet ett sekund.
Med dugelig niste og kaffe på termosen, ble nesa satt mot Sigdal. Vi rigga oss serviceplass i grålysninga, og etter tips fra Teamsjef Hovda, ble Lappihjula som satt foran byttet ut til fordel for Michelin GA. Etter et par dusin nærveskvetter var vi omsider klare for start. SS1 Bjøreskogen har jeg kjørt selv noen ganger, og lest desto flere, så det var litt betryggende og ha en litt kjent vei som start på dagen. SS2 Finnerud har jeg også både kjørt og lest, men i år var ca halve prøva ny. SS3 Malmveien har hverken Ståle eller jeg kjørt før, men vi kom greit igjennom denne også. Regroup og service gikk med til kaffedrikking og nistespising, før SS4 og SS5 ventet.
Det var utrolig deilig og kjøre SS5 Letmolia igjen. Dette er i mine øyne Norges kuleste rallyprøve. Her går det i hopp, store hopp, skjeve hopp og hopp i svinger! Får du flyt og tempo her er det absolutt ingenting som slår følelsen! Fikk virkelig testa understellet her, og det fungerte absolutt tilfredsstillende. Etter SS5 var det nok en gang dags for regroup og service før en kort SS6, og den ekstremt krevende og lange Nysætra som siste fartsprøve.
BMW'en viste seg tilliten verdig, og var med hele dagen uten tegn til protest. Vi skjønte fort at vi var langt unna tempoet til de andre i klassen, og kjørte i vårt eget tempo hele dagen. Siden Sigdalsrally er et langt og krevende løp, visste jeg at det ville bli et visst mannefall av klassens 12 deltagere. Hadde et lite håp om og komme inn blandt de 5 beste i klassen, og på grunn av mannefallet, ble dagens biltur i skog og mark belønnet med en 4. plass, kun en plass unna pokal.
Ståle har jobbet hardt i flere uker før løpet for og senke forventninga til notelesinga hans, men han har lest for meg etpar-tre løp før, så jeg vet han er "up for the task". Og kort oppsumert er det ihvertfall helt klart at sjåføren er en bedre kartleser enn kartleser'n er sjåfør!
Nå er både bil og mannskap klare for Flesbergsprinten 19. Februar.
Og hva Merca angår, så er flunkende nye Øhlins støtdempere i skrivende stund på vei i retning Drøbak. Motoren er under bygging hos Stensbøl på Roverud, og vi gleder oss noe vanvittig til den er race-ready! Er et lite håp om og få med et vinterløp eller to.
