tirsdag 16. februar 2010

Rally Sverige- Med alle forutsetninger til og bli fiasko!

Den faste Svenskerallyturgjengen bestående av Espen, Otto, Tom, Børge, Rune, Bent Ole og meg selv satte Fredags ettermiddag nok en gang nesa mot de Värmländske skoger for og holde overoppsyn med Petter, Henning, Mads, Andreas, Eivind, Anders og resten av de norske heltene som skulle forsvare vårt fedreland mot beregnende franskmenn, "tokiga" finner, klimatiserte spanjoler og lakengubber, samt nederlendere på far og sønn-familiebiltur.

Så til overskriften: Hvis noen mot all formodning ikke har fått det med seg, har det herjet omgangssyke på østlandet. Den har hoppet fra kropp til kropp, som en hvileløs demon. Den har besøkt Saasen også, men jeg trodde lenge jeg hadde lurt meg unna virusjævelen ved grovt overdreven håndhygiene, samt å desinfisere innvortes med brunt brennvin. Men virusjævelen tok selvfølgelig balletak på meg også, og begynnte sine herjinger på Torsdag. Fikk heldigvis ikke de værste plagene, men slækk i kroppen, dårlig matlyst (noen vil vel kanskje påstå at dette er et meeeget alvorlig symptom og finne hos meg) samt et vedvarende uvær med storm i kasta i mine indre organer gjorde meg litt bekymret for hvordan dette skulle bli når man kom seg ut i skogen i varmedress.....

Formen var ihvertfall god nok til og reise, så fikk jeg bare ta det som det kom. Vi hadde meget gode fasiliteter da vi var i Sverige i 08, men disse var desverre utleid i år. Kisen vi leide av da, formidlet kontakt med en annen utleier, og leilighet ble bestilt i god tid, kun etpar km nord for Hagfors. Årets utleier var derimot "sparsom" med detaljinfo om leiligheten, og om vi ikke var direkte bekymret for hva som ventet oss, var vi ihvertfall spente. Det skulle vise seg at direkte bekymret hadde vært det riktige og være, for makan til høl har jeg aldri blitt forespeilet og tilbringe en helg i. Ikke et eneste møbel. Etpar senger, og skitne madrasser spredd over det skitne gulvet. Sitteplass til 3 på kjøkkenet, som foruten to kjøkkenstoler med 3 bein hver, bestod av et lite kjøkkenbord, en liten sittebenk, en asjett, to glass, en liten kjele og et tilfeldig utvalg av bestikk. Alt var like skittent som gulvet. Det var ikke lys på det kvadratmeter store badet som forøvrig var okkupert av en vaskemaskin og tidenes mest hasardiøse el. installasjon vest for St.Petersburg, som garantert hadde mørklagt Småland og Dalarna, og grillet oss inn til skjelettet om vi hadde væst så dumme og ønsket oss en dusj etter 12 timer i bålrøyken på skogen. Vi spurte om han hadde noe annet, og han viste oss inn i to leiligheter som var rimelig identiske med den forrige. Møkkete og jævelig, og tomflasker med "Lithuanian Vodka" vitnet om det tidligere klientellet. Tom og Rune hadde heldigvis vært klartenkte nok til og hive seg på telefonen med en gang, og systematisk støvsuge Dalarna for hotellplasser. Unødvendig og si at det stort sett var fullt, men i Sunne fikk vi napp på to suiter på Quality Hotel Selma Lagerlöf som vi selvfølgelig takket ja til. Svinesti-utleieren hadde heldigvis ikke fått pengene enda, og var en liten tur av gårde for og ordne lyspærer og isolasjonstape. Vi kansellerte avtalen på profesjonelt vis via en spydig sms, og satte nesa imot Sunne. Vi måtte forandre planene om hvilken SS vi skulle se, men Sunne var et meget godt utgangspunkt for SS9/13 Vargåsen, så da kom vi heldig ut av det. Colins Crest ligger på denne prøva, men der har vi vært før, og det er litt for mye "utenomsportslig" for vår smak. Ransbysätter ble derfor et godt utgangspunkt for oss. Etter en snau times kjøring var vi innkvartert på suiter, og med en rallybuffet og en halvliter (pepsi for min del) innabords ble det kvelden rundt midnatt etter litt OL-oppdatering på TV'n.

Kl. 2 begynnte "riene". Magen gjorde storstilt opprør, med røykgranater og gatekamper. Ettet et tosifret antall toalettbesøk, der begge ender fikk prøvd seg (et scenario jeg forøvrig er sjeleglad for at ikke utspant seg i en mørklagt, møkkete, litauer-forlatt leilighet nord for Hagfors) roet gemyttene seg akkurat tidsnok til og få to minutters søvn til før vekkeklokka ringte kl 05.00. Vurderte sterkt en hotelldag, med snop og OL på TV'n, men er man på rallytur, så er man på rallytur. På med varmedress, og å be til høyere makter om at mine innvortes demonstranter ville slikke sårene ihvertfall til vi kom tilbake til hotellet.

Vi var ved Ransbysätter ca 6.30. Fikk parkering ganske nære prøva, og begynnte og labbe innover.Etter etpar km fant vi plass ved inngangen til en 3h/3v kombinasjon. Det var rundt 15 blå, og med basillusker i kroppen var det j... kaldt. Ble heller ikke veldig varm av gåturen, men hadde heldigvis pakka boblejakka som jeg fikk på innsiden av varmedressen. Dagen ble stort sett tilbringet i stolen til Børge (thats what frienda are for...), og gutta fikk omsider, etter litt iherdig arbeid, skikkelig fyr i bålet ogsål, og det var en lifesaver for meg, ellers hadde jeg frysi beint ihjel..

Vi fikk oppleve litt frisk bilkjøring også. Seb, Mikko, JM, Sordo, Ogier, Mads, Andreas, PG, Eivind (m.fler) leverte bra kjøring forbi oss. Petters bil så skikkelig vanskelig ut å kjøre, og det var lett og se at dette her ble det ikke tider av. Henning leverte som forventet. Bosse er den jeg har savnet mest i WRC-sirkuset, og håper virkelig han fortsetter måteholdet med "å ha lagt opp". Moro og se at Marius Aasen kjørte kontrollert til mål, og skaffet seg masse nyttig erfaring. Dette er en skikkelig upcoming rookie som blir og regne med i mange år fremover. Synd det ikke ble en skikkelig sekundfight med PG og Andreas, men Andreas beviser med 2. plassen. Eivind hadde også vært med og fightet i S2000, men tapte endel tid på punktering tidlig i løpet. Gratulerer også til Anders med 2. plass i N4/PWRC. Kun minuttet opp til Flodin etter 3 dagers kjøring.

Siden vi alle er meget romantiske og omtenksomme ektemenn, gikk Søndagen med til innkjøp av mors- og valentinsdagsgaver til våre bedre halvdeler før gjengen satte nesa mot moderlandet igjen.

mandag 8. februar 2010

Hokksundrally 2010, 10 jævla sekunder!!

Grombilen trengte minimal pleie etter Mountain, vi bytta kun om på framhjul og bakhjul (for og få litt "javnere" slitasje på de), samt en lett vask for og få bort restene av den alkoholfrie champagnen som den ble dynket med på målrampa på Gol. Det hadde vært en lang og slitsom arbeidsuke for min del, på over 60 timer, så teknisk kontroll og innsjekk ble foretatt i en komatilstand. Gledet meg derfor til en dusj og tidlig kvelden da jeg var hjemme igjen i halv elleve tida. Slik skulle det ikke gå, for jeg ble ringt etter, og måtte hente noen i Drammen, så det gikk enda etpar timer før jeg fikk besøk av Jon Blund . M.a.o. ikke optimal oppladning for race.

Det prates mye om "hjemmebanefordel". Vi har pratet endel om dette, og vi har rett og slett ikke noen tro på at det er noen fordel i det hele tatt. Selv om jeg er meget kjent på Saasen/Hagatjern-etappen, synes jeg det var vanskelig og lese noter her. Fikk ikke helt "go'følelsen" selv om Ståle var meget fornøyd. Vi ga gass, og hadde bra attak. Mot mål går det bratt nedover, og siden det var litt "subbete" føre, la vi inn litt margin den siste kilometeren. Røsen/Lindstad kjørte også fort, og vi hadde samme tid som oss på SS1. Sønju/Knudsen, som kjørte meget fort og vant i Hokksund i fjor, ble litt bak på denne prøva, vi knep hele 24 sekunder .

På SS2 fortsatte vi i samme tempo, og vi knep 5 sekunder på Røsen her. Sønju hadde også funnet gasspedalen, og var 1 sek. raskere enn Røsen. Veiene var formidable, og som startnummer 22, var det virkelig en drøm og kjøre. Ikke antydning til dype spor (som vi er vant med), og med et kjempefeste i dekkene var det bare og gå inn for fullt i svingene. Nydelig følelse.

Inn på service på Eikersenteret skulle jeg nå begå den største tabben jeg har gjort i kartleserstolen. Med en ivrig "supporter" på tråden, og mens Ståle pratet med kone, barn, nevøer og foreldre mistet vi fokus, og jeg greide og levere tidsboka 10 sekunder for tidlig. Reglene for dette er knallharde, og 1 minutts tillegstid (tidsstraff) var pådratt oss. F.......!!!

Servicen gikk stort sett med til og henge med hue, og å drikke kaffe.

SS3 var Saasen/Hagatjern en gang til, og nå skal jeg si dere det gikk unna!! Det var et litt småforbanna team Hovda raserbillag som startet SS3 på Mjøndalssida. Jeg skjønte tildig at horna stod ut av hjelmen til teamsjefen, og tenkte at "nå gjaldt det og lese 100%, ellers går det åt pipskogen!" For en biltur!! Ikke idiot- og bajaskjøring, men rett og slett "hissig fortfort-kjøring". Jeg tror de som rakk og se inn vinduet mitt kun så et sett med tenner, for jeg glisa så bredt at det var sikkel nesten til begge høyttalerklokkene i Stilohjelmen! Jeg sa til Ståle ca en km før mål at dette ville bli en knalltid, og det ble det! 7 sekunder bedre enn tida vår på ss1, som i utgangspunktet var en knalltid på en prøve som kun var 11km. Og på en vei som var mye vanskeligere enn første turen igjennom. Vi var kun 20 sekunder etter den beste nasjonalbilen, og vi tok nye 14 sekunder på Røsen. Slaget var jo allerede tapt, med 1 minutts tillegg, men stemningen i bilen fikk et skikkelig løft! Dette var rett og slett j.... moro.

SS4 var Hoensvannet en gang til, og vi fortsatte med skikkelig attak. Allt stemte bra til vi tok igjen Hellik Aas/Knut Bråthen i en kl. 10 Golf 1,5 km før mål. Aas hadde vært av veien, og akkurat kommet seg opp før vi kom, men hadde slått inn v bærebru foran, og bilen gikk som ei harabikkje. Han hadde et svare strev med og holde bilen på veien, og kjørte klart mye saktere enn oss. Bakruta hans var full av snø, så han så oss ikke. Vi bestemte oss for og gi han en dytt (kjøre i rævva hans) for og gjøre han klar over at vi var der. Han tok imidlertid ikke tegninga etter første dytten så vi dytta til en gang til, litt mer markant denne gangen. Golfen fortsatte imidlertid sin farefulle framferd, og det skulle fortsatt etpar dytt til før han skjønte av det var en pensjonert drosjebil som ville forbi. Han valgte alikevel og fortsette til mål, og vi tapte 10-15 sekunder på dette. Vi tok en prat med Aas/Bråthen etter målpassering på travbanen, og forklarte at slik oppførsel var uakseptabel. Vi tapte heldigvis ingen plassering på dette og havnet totalt på en 2. plass 7 sekunder foran Grøterud/Brekke. Gratulerer til Carl Borgar Røsen/Anders Linstad som vant kl.17, 43 sekunder foran oss. Hadde det ikke vært for det j... tilleggsminuttet kunne det blitt en skikkelig artig fight med Røsen/Linstad.

Etter en vanvittig god pizza på Sanden Hotell, bar det hjem og få vaska skrotten. Vors hos Arnstein, og full pupp på Hotellet, med Olav Aas Band. Nachtspiel hos Oddleif Myrvang, og i seng utpå morrakvisten.

Oppsummert: Bra rallyhelg, kanonkjøring, skikkelig rallyfest, men 10 jævla sekunder for tidlig ute!

Nå tar Hovda raserbillag en pause, så får vi se når rally-kløa slår til igjen..