Rally Norway 2009

Dalaust gård

Soloppgang over Budor

Den faste Svenskerallyturgjengen, for anledningen med fruer, satte nesen mot Hedmarksskogene fredag etter jobb for og bivåne WRC-runden i innlandet. Rallyturmedlem Rune Nyheim har vært såpass klarsynt at han og kona Lene har bygd hytte på Budor, som var en ny rallyprøve av året. Vi var en gjeng på 10 som ble innkvartert på hytta. Fredags kveld vartet hyttevertene opp mede en 3 retters middag! Og med kaffe avec ++ ble det en riktig så hyggelig kveld.

På Lørdags morgen kjørte vi en runde for og finne "gromplassen" og stå på når Budorprøven skulle kjøres 2 ganger på søndag. Vi fant en skikkelig fin plass, i en fullfartssving etter en 800m slette. Etter svingen var det en 300m lang slette med et veidele i enden som vi også hadde klar sikt til. M.a.o. en skikkelig drømmeplass. Rune, Tom og Otto satte igang med og rigge plassen, mens vi værste rallygroupisene, Espen, Børge og meg dro for og få vår fix med racefueleksos. Ringsaker ble valgt fordi den var nærmest, og Dalaust Gård ble plassen, for vi hadde hørt mye om denne. Fikk en grei plass helt nede ved gården, hvor vi så bilene nesten helt fra hoppet og ned, samt den nederste lange venstresvingen. Vi dro etter den første gjennomkjøringa på Ringsaker, for vi måtte inn på Budorvegen før kl 16. 2 bokser rød spraylakk ble innkjøpt i Brummundal, før vi kjørte til gromplassen vår for og markere reviret: "Never give up"

Trenger vel ikke engang nevne at vi hadde en fantatstisk Søndag på Skogen, med frisk bilkjøring og fight til døra med Sebastien og Mikko. Kaldt nydelig norsk vintervær, med strålende sol, og skikkelig postkortstemning satt en helt perfekt ramme rundt Rally Norway 2009

Løpsrapport Rally Hokksund 7/2

Vi hadde gledet oss veldig til endelig å få kjørt Hokksundrally, som er hjemmebane for oss. Både Ståle og jeg er født og oppvokst i Vestfossen. Jeg er født og oppvokst rett ved målgang på SS1/3- Hagatjern (Saasen) og er meget godt kjent på denne veien. Hoensvannetprøva er jeg derimot ikke så godt kjent på. Ståle er ikke så godt kjent på noen av prøvene, så noen hjemmebanefordel kan vi nok ikke påberope oss.

Det er veldig lenge siden vi har kjørt løp uten gjennomkjøring, og vi merker at vi fjerner oss mer og mer fra arrangørnotene som vi tar utgangspunkt i, og som vi pleier og redigere kraftig. Vi bestemte oss derfor for og føle oss litt frem m.t.p. notene. Ikke at vi skulle legge oss bakpå, for dette var jo tross alt et cupløp.

Med Eikebygdene i praktfull vinterdrakt, dog med noe tett snøvær, var rammen for løpet meget bra, og vi var sultne på og prestere også på hjemmebane. Vi startet SS1-Hagatjern, men vi kom ikke lengre enn ca 2 km før vi ble offer for "notefeil". En 5H- i en VOC er, i vårt notesystem, full gass. Det gikk ikke spesielt bra med arrangørnotenes definisjon av en 5H-. Ståle måtte nødmanøvrere bilen i en høyhastighets kjempesladd, for så og legge "røven" på "drosja" ( også kalt Volvo'n, taxi'n, veteran) i venstre brøytekant. "Røven" spretter da ut i veien igjen, og uten den tidligere nevnte korte styringa, fulgte fronten på Volvoen etter og hekter i venstre brøyt. Dette endte da med en snurring i 140 km/t. Spennende... Vi ble stående midt i veien, men i feil kjøreretning i en meget smal vei, uten snuplasser. Med neste deltager i løypa, måtte vi prøve en rask 180 gr. "håndbrekksladd". Vi kom nesten rundt igjen, men ble stående på tvers og spinne og sperre veien. Da måtte vi bare ut av bilen og få stoppet Erik Andre Sønju med Kjetil Knudsen i kartleserstolen som startet bak oss. Etterhvert kom også Klanderud/Christensen og hjalp til, så vi kom igang igjen. Vi hadde tapt over 5 minuttet på dette, og regnet med at alt var kjørt, men når vi kom inn til SS2, var det kun Sønju som kom etter. Det hadde visst vært flere "klassekamerater" som hadde gjort kula på SS1. Sønju/Klanderud/Thorsen/Jokerud hadde kjørt i kø etter at vi kom igang igjen på SS1, og Klanderud hadde dratt av. Thorsen hadde kommet så tett på at han ikke kunne unngå og treffe Klanderud. Dette førte til en ny sperring på SS1, og det viste seg at vi ikke kom så galt ut av det alikevel. Etter SS2 fikk vi beskjed om at SS1 var strøket, og at alle hadde fått samme tid på denne. Lykketreff for oss, nå ledet vi plutselig!

Ukomfortable med notene som vi var, prøvde vi og kjøre fort, men slet med og få det til med arrangørnotene. Etter SS3 ledet vi med 10 sekunder på Sønju/Knudsen, og trodde vi hadde seieren innen rekkevidde før siste prøva, SS4-Hoensvannet 2. Vel i mål trodde vi det var i boks, men Sønju dukket altfor fort opp i bakspeilet når vi ventet ved tidskontrollen ved målgang. Han hadde tatt oss med 15 sekunder på siste prøva. Etter målgang på Sanden Hotell fikk vi ny beskjed om SS1 alikevel ikke var strøket, og at benyttet tid på denne, ble gjeldende for resultatet. For kl 17. gjorde det utrolig nok ingen store utslag på resultatlista for topp 3 for alle som var kommet i mål hadde tapt mye tid, men vi havnet jo langt bak på totallista. Vi satt igjen med en "hell i uhell" følelse, og var godt fornøyd med 2. plass. Gratulerer så mye til Sønju/Knudsen med en fortjent seier i Hokksundrally 09.

Men det skal sies at Ståle og jeg vant banketten på Sanden med god margin den kvelden...