tirsdag 8. mars 2011

Numedalsrally, Fjelleventyret 2011

Som sagt, slagplan ble lagt hos Henrik Bringebøen. Ståle hadde ikke mulighet for og bli med til Numedal i år, så da var det duket for gjennoppliving av et tidligere rally/radarpar; Rakkestad/Bringebøen. Vi har tidligere gjort Numedalsskogene utrygge sammen, da bevæpnet med en særdeles uforutsigbar Opel Ascona. Dette ble utrolig nok belønnet med en 3. plass i kl. 12, slått av Tor Magne Solberg i Kadett, og Raymon Bråthen i Ascona. Feiringa ble episk, og kjennes på kroppen den dag i dag, 8 år etter.

BMW'en trengte ikke mer stell enn nye sko etter Sigdalsrally og Flesbergssprinten, så 4 pent brukte BF ble motvillig (De som har prøvd og legg BF rallydekker på felg vet hva jeg mener med motvillig...) tredd på felgene og bilen var klar for race igjen. Og når jeg også fikk pælma biltema-lufttrykksmåleren som viste over en bar for lite (dvs jeg kjørte med 3 bar i dekkene på Sigdal og Flesberg) var det duket for SKIKKELIG grep på Numedalsveiene.

Oppladinga til Fjelleventyret kunne dog vært adskillig bedre, for Fredag måtte jeg reise hjem fra jobben for og legge meg. Formen var skral, slapphet, kvalme og et mildt sagt uforutsigbart avløpssystem gjorde meg veldig usikker på hvordan løpsdagen skulle forløpe.

Numedalsrally hadde lagt opp til mulighet for "allt på en dag", med teknisk kontroll på morran, og å kunne reise hjem på kvelden. Vi reiste derfor hjemmefra før Fanden fikk sko på og satte fjernlysa mot Rødberg. Formen var noe bedre, men ga laaangt ifra noen garanti for at "demningen ikke skulle briste i en eller annen retning" if you catch my point.....

Planen var å åpne fornuftig, og heller prøve og finne igjen tempoet fra siste prøva på Flesberg på ss2, Smådøla. Det viste seg tidlig på SS1 at grepet var formidabelt, og det var bare og gå på i svingene. Føltes derimot litt ullent på slettene, da det stort sett var bar, frossen grus veien bestod av. Da "flyter" bilen kun på piggene, og det føles ikke godt. Når man derimot "lener seg" på dekka i svingene, presser man piggene ned i den frosne grusen, og grepet er enormt!

SS1 ble fullført etter planen, og økte tenninga før ss2. Vi var litt bekymra for og bli tatt igjen av Hans Petter Lund som startet bak oss i en Volvo. Han slo oss med nesten halvminuttet på ss1 som kun var 7 km, og nå var det 24 km og endel høydemeter opp på fjellet som skulle forseres. Volvoen til Lund har i undekant av 100 hk mer enn BMW'en min, så jeg forventa og bli tatt igjen drøye halvveis på Smådøla. Smådøla er en meget krevende prøve for kartlesern. Med få "referansepunkter"i notene, og med mange raske og like svinger, er det lett og ramle ut av notene. Og selv om det er mange år siden Henrik og jeg har kjørt sammen, fungerte dette meget bra! Henrik leste med eksplisitt timing, og grepet var helt sinnsykt. Vi følte vi hadde et meget bra tempo. Lund rakk heller ikke og ta oss igjen, og selv om jeg synes jeg så han et godt stykke bak oss i det åpne terrenget noen km før mål på fjellet, kom det ingen biler i mål, selv om vi sto der og ventet en stund. Tiden holdt til 10 plass av 16 i klassen, og med stort sett bare motorsterke Volvoer, og Almeraer i klassen, er vi godt fornøyd med dette.

Nå fulgte service, en brødblings og en kaffetår, før SS3 Lesteberg sto for dør. Gode og varme i trøya åpnet vi også hardt på denne. Det var noe mere snø i veien her, men fremdeles bra feste. Vi hadde et meget bra tempo, og var inne i et meget raskt parti da Henrik leser ei note som jeg oppfatter som 5H-. Det Henrik faktisk leser er: 5H 1/2lg>- (Fem høyre=fullfartssving, 1/2lg= halv-lang, >- = nyper minus, dvs. blir noe bråere underveis). Jeg har rett og slett ikke fått med meg hele nota, og la absolutt ikke inn margin for at svingen var halvlang og gikk på!! Dette ender med en skikkelig avkjøring i ca 100 km/t ut i snøen. Vi kom ikke løs for egen maskin, og måtte få hjelp av to spreke Numedøler som hadde tatt turen ut i skogen for og kose seg med se billøp. 10 min med spaing, dytting og en nyspydd(!!) Numedøl senere (Ja, han dytta, spadde og spydde som bare en Numedøl kan...), så løsner utrolig nok bilen. På med styrtlue og stropp, og så er vi i gang igjen. Henrik får også igjen pusten, og kommer fort inn i notene igjen.

SS4 er lik SS1 og vi kjører greit igjennom denne. Forbedrer tiden med ca 7 sekunder kontra SS1.

SS5 er Bjerkeflåta, med det beryktede guppet (Et digert høl i veien). Uten gjennomkjøring har vi ikke merket oss dette guppet i notene, og møtet med dette guppet ble litt for tøff for bunnpanna på BMW'n. Vi bremser ikke tilstrekkelig ned, og det smeller godt når vi treffer moder jord igjen. Vi kjører videre uten og ane at noe er galt, men når vi kommer i mål, hører jeg tikkelyder fra motoren. Når jeg åpner panseret, får jeg bekreftet mine mistanker. Motorolja renner ut av en diger sprekk i bunnpanna. Snipp, snapp snute, så var det fjelleventyret ute. Fikk ihvertfall stoppet før den var helt tom og uten oljetrykk.

Men vi sto jo langt faenivold unna servicebil og henger, og uten servicemannskap til og hente oss, måtte vi tenke alternativt. Heldigvis sto to blad Eng kun ei lita mil nedi dalen og var akkurat ferdig med "remote service-bensinfylling" for Mr. Yorgo Phillippedes, en engelsk eksil-Greker med forkjærlighet for norske vinterrallies, og leie-rallybiler. De fikk tak i verdens korteste tauestropp, og satte nesa mot oss. Etter dagens desidert mest skremmende tur; 2 mil hengende 1,5m bak ræva på en Honda CRVi 70 km/t, med oljevåte bremser og rallypigg på asfalt, kunne vi dytte det blødende BMW-liket på hengeren og sette nesa mot sivilisasjonen igjen.

Litt synd vi ikke fikk gleden av å kjøre totalt over evne ned Smådøla igjen, men på den annen side kan det jo være like greit... Og uansett så var turen opp Smådøla, fullfartsavkjøringa på Lesteberg, og Numedølen som ropte på elgen verdt turen alene.

Film fra Galskap Motorsport. Klikk på "Numedalsrally SS2". Vi er med ca 8.30 ut i videoen

http://www.galskapmotorsport.com/

Flesbergsprinten 19. Feb

Kjell Myhr & Co i KNA Kongsberg er blitt eksperter på små, enkle og kjempeartige "kompakt"-rallies til BILCROSSpris! KNA Kongsbergs test-vei på Vangestadmoen, mellom Flesberg og Lampeland ble grundig preparert og brøytet opp i løpet av Desember og Januar for og tåle et hundretalls passeringer av rallybiler i "race"-modus. En 3,2 km sløyfe skulle kjøres fire ganger, to ganger hver vei av 25 deltagere. Startkontigenten var kun 1/5 av f.eks. Sigdalsrally!

Dette, samt veiens karakter var perfekt for og prøve og "trå på" litt mer enn vi gjorde i Sigdalsrally. Veien var perfekt, og festet var meget bra. Viljen var definitift mye større enn evnen, og det gikk i brøyta etter en drøy km på ss1. Vi ble imidlertid dratt opp igjen, og kunne kjøre ss2, 3 og 4. Vi fortsatte i samme uvørne tempo, og greide oss uten flere turer av veien, og på siste prøve begynnte det og ligne brukbar og sikker kjøring. SS4 ble forsert på 2 min og 50 sek, mot 2, 58 på ss3. En forbedring på 8 sek på drøye 3 km er slett ikke værst.

Tusen takk Til Kjell & Co for et fantastisk løp! Allt på en dag, uten fordyrende overnatting eller andre kostnader! Veien holdt utrolig bra, og med et kanon vintervær ble dagen perfekt. Slike løp trenger vi på grasrota flere av!!

Lørdagskvelden ble tilbragt hos Bringebøen med godt i glasset. Og der ble det jaggu lagt en slagplan for numedalsrally også!!

Rally Sverige 2011

Etter fjordårets kun delvise suksess med bo-fasilitetene, tok Tom et tidlig ansvar for innlosjering, og beroliget oss med bilder av villaen i god tid pr. mail. Fredagsfri fra jobben på alle mann, og vi kom igang på Torsdags ettermiddag. Tom, Otto, Espen, Bent Ole i Range Roveren til Espen, og Børge og meg i min servicebil (en velutstyrt servicebil er jo et must når Rover står for den andre halvdelen av bilskyssen). Vel fremme svarte huset til forventningene, og Tom viste seg nok en gang som en verdig turleder. Han hadde virkelig vært på sporsorartikkelfisketur hos samtlige av sine leverandører, og utbytte ble T-skjorter, sekk, toalettmappe, capser, luer og buff'er. Til og med boxershortser fra Glava (!!!), (som heldigvis ikke var laget av glassvatt!!) lå i den fullstappede sekken. Vi fikk også besøk av sjefen min, Jan Erik, og kompisen Bård, som også hadde tatt turen over grensa i lånt bobil. De parkerte hos oss. Etter etpar pils og juging rundt kjøkkenbordet ble det natta. Fredagen skulle startes tidlig!.

Før fugla feis, var hele gjengen, inkl. Jan Erik og Bård på vei mot Vargåsen. Vi fant en plass vi ikke hadde heeelt trua på, men trua kom når Loeb passerte! Det var tydelig glatt å kjøre først på veien. My bra satsing forbi oss, og Mads imponerte tidlig. PG Andersson hadde rullet og tapt mye på ei tidligere prøve, og kjørte som han hadde tenkt og ta allt inn igjen på Vargåsen!! Fytti h...!!

Siden Vargåsen skulle kjøres to ganger, og det skulle kjøres SM (Svenske Mesterskapet) innimellom, var det ingen vits i og flytte seg. Pølse og bacomgrilling på bålet, en liten knert, og ikke minst strålende vær gjorde dagen på skogen helt kanon.

Siden ingen andre (enn meg) var noe særlig til akevittdrikkere, ble Lørdagsmorgenen litt tung. Men etter noen kilometers hurtig gange innover prøva, kom formen seg brukbart også. Vi satte oss til på et krøn og så prøva to ganger her. Frisk bilkjøring, og spesielt Mads imponerte! Lå i ledelse etter Fredagens kjøring, og kjørte fort og sikkert som førstemann på veien på Lørdag. Når han stempla ut på Lørdags kvelden, var han kun et titalls sekunder bak Mikko Hirvonen som ledet. Loeb hadde tapt såpass mye på og ligge først på Fredag, samt en punktering, at han var ute av tetstriden. Ogier lå på 3. og med Petter på 4. med Latvala hakk i hæl, var det endelig spennende og følge WRC igjen!!

Søndagen ble nok en gang tilbrakt i Charlottenberg på shopping. For min del kun en kjapp tur innom for og kjøpe røyk, så lett spurt ut i bilen for og høre rallyradio!! Maken til spennende Rallysøndag har jeg ikke sett på mange år. Mikko trakk til slutt det lengste strået, med Mads 6 sekunder (!!!) bak. Latvala vant kampen om 3. plassen foran Ogier, mens Petter måtte gi fra seg ratt og pedaler til kartleser Chris Patterson på siste prøva og tapte naturligvis masse tid på det. Petter ble stoppet i fartskontroll på transport på Lørdag, og mistet lappen! Han fikk disp. til og kjøre i 24 timer til, men det var altså ikke nok til og fullføre alle fartsetappene.

Nok en gang: Gratulerer til Mads!! Helt rå kjøring, og var veldig sympatisk og profesjonell i intervjuene i radioen! Ingen tvil om hvem som vil ta over den norske rallytronen når Petter abdiserer!!