Som tittelen forteller, kan vi nå melde om at Den Gode Gamle Drosje har forlatt verkstedet i Drøbak med ny eier. Det var ikke bare litt vemodig og overrekke gromvognas nøkler i de skjødesløse hendene til en rablende gal numedøl. Noe sier meg at rallydekkene nå får oppleve vel så mye brøyte- og grøftekanter som fast dekke eller nybrøytet skogsbilveg fremover, enn den fikk i Ståles varetekt. Vi ønsker Mr. Redalen masse lykke til, og at han får nyte denne utsøkte årgangen Bofors i mange år fremover.
Så hva skal nå være alibiet vårt for en guttetur i ne og ny??? Ståle har alltid pratet om at han før eller siden skal ha en nasjonalbil av værste sort stående for sporadisk innhopp i et og annet sprintrally og bakkeløp. Det ble heller før, enn siden, for nå står det en nyhandlet Mercedes 190 2,5 16V hos J.H.Linnerud for bygging av grombur, samt ombygging av bakre hjulhus. Bilen har stått for salg over en lengre periode, og etter en prøvetur for etpar tre uker siden, var vi begge ganske nyforelsket. Bare lyden av en 2,5 liter sugemotor på 3,5" (tilnærmet fri) eksos fikk både rygghår og andre organer til og reise seg. Etter etpar uker med knallhard advokatpruting ble omsiden prisen riktig, og vi sælet opp med bil og tom henger for og hente. Bilen ser meget bra ut, og motor er påkostet en nordlandskommunes årsbudsjett. Gir, understell etc. er ikke gjort allverdens med, men vi prøver den slik den er, og så får behovene eventuelt melde seg etterhvert. Vi gleder oss ihvertfall som unger til og få prøvd Mærsja, og det blir spennende og se hvordan vi klarer oss i kl.9. Noen dato for ferdigstilling er derimot ikke satt, men det hadde selvfølgelig vært artig og hatt den klar til vinteren.
søndag 5. september 2010
tirsdag 16. februar 2010
Rally Sverige- Med alle forutsetninger til og bli fiasko!
Den faste Svenskerallyturgjengen bestående av Espen, Otto, Tom, Børge, Rune, Bent Ole og meg selv satte Fredags ettermiddag nok en gang nesa mot de Värmländske skoger for og holde overoppsyn med Petter, Henning, Mads, Andreas, Eivind, Anders og resten av de norske heltene som skulle forsvare vårt fedreland mot beregnende franskmenn, "tokiga" finner, klimatiserte spanjoler og lakengubber, samt nederlendere på far og sønn-familiebiltur.
Så til overskriften: Hvis noen mot all formodning ikke har fått det med seg, har det herjet omgangssyke på østlandet. Den har hoppet fra kropp til kropp, som en hvileløs demon. Den har besøkt Saasen også, men jeg trodde lenge jeg hadde lurt meg unna virusjævelen ved grovt overdreven håndhygiene, samt å desinfisere innvortes med brunt brennvin. Men virusjævelen tok selvfølgelig balletak på meg også, og begynnte sine herjinger på Torsdag. Fikk heldigvis ikke de værste plagene, men slækk i kroppen, dårlig matlyst (noen vil vel kanskje påstå at dette er et meeeget alvorlig symptom og finne hos meg) samt et vedvarende uvær med storm i kasta i mine indre organer gjorde meg litt bekymret for hvordan dette skulle bli når man kom seg ut i skogen i varmedress.....
Formen var ihvertfall god nok til og reise, så fikk jeg bare ta det som det kom. Vi hadde meget gode fasiliteter da vi var i Sverige i 08, men disse var desverre utleid i år. Kisen vi leide av da, formidlet kontakt med en annen utleier, og leilighet ble bestilt i god tid, kun etpar km nord for Hagfors. Årets utleier var derimot "sparsom" med detaljinfo om leiligheten, og om vi ikke var direkte bekymret for hva som ventet oss, var vi ihvertfall spente. Det skulle vise seg at direkte bekymret hadde vært det riktige og være, for makan til høl har jeg aldri blitt forespeilet og tilbringe en helg i. Ikke et eneste møbel. Etpar senger, og skitne madrasser spredd over det skitne gulvet. Sitteplass til 3 på kjøkkenet, som foruten to kjøkkenstoler med 3 bein hver, bestod av et lite kjøkkenbord, en liten sittebenk, en asjett, to glass, en liten kjele og et tilfeldig utvalg av bestikk. Alt var like skittent som gulvet. Det var ikke lys på det kvadratmeter store badet som forøvrig var okkupert av en vaskemaskin og tidenes mest hasardiøse el. installasjon vest for St.Petersburg, som garantert hadde mørklagt Småland og Dalarna, og grillet oss inn til skjelettet om vi hadde væst så dumme og ønsket oss en dusj etter 12 timer i bålrøyken på skogen. Vi spurte om han hadde noe annet, og han viste oss inn i to leiligheter som var rimelig identiske med den forrige. Møkkete og jævelig, og tomflasker med "Lithuanian Vodka" vitnet om det tidligere klientellet. Tom og Rune hadde heldigvis vært klartenkte nok til og hive seg på telefonen med en gang, og systematisk støvsuge Dalarna for hotellplasser. Unødvendig og si at det stort sett var fullt, men i Sunne fikk vi napp på to suiter på Quality Hotel Selma Lagerlöf som vi selvfølgelig takket ja til. Svinesti-utleieren hadde heldigvis ikke fått pengene enda, og var en liten tur av gårde for og ordne lyspærer og isolasjonstape. Vi kansellerte avtalen på profesjonelt vis via en spydig sms, og satte nesa imot Sunne. Vi måtte forandre planene om hvilken SS vi skulle se, men Sunne var et meget godt utgangspunkt for SS9/13 Vargåsen, så da kom vi heldig ut av det. Colins Crest ligger på denne prøva, men der har vi vært før, og det er litt for mye "utenomsportslig" for vår smak. Ransbysätter ble derfor et godt utgangspunkt for oss. Etter en snau times kjøring var vi innkvartert på suiter, og med en rallybuffet og en halvliter (pepsi for min del) innabords ble det kvelden rundt midnatt etter litt OL-oppdatering på TV'n.
Kl. 2 begynnte "riene". Magen gjorde storstilt opprør, med røykgranater og gatekamper. Ettet et tosifret antall toalettbesøk, der begge ender fikk prøvd seg (et scenario jeg forøvrig er sjeleglad for at ikke utspant seg i en mørklagt, møkkete, litauer-forlatt leilighet nord for Hagfors) roet gemyttene seg akkurat tidsnok til og få to minutters søvn til før vekkeklokka ringte kl 05.00. Vurderte sterkt en hotelldag, med snop og OL på TV'n, men er man på rallytur, så er man på rallytur. På med varmedress, og å be til høyere makter om at mine innvortes demonstranter ville slikke sårene ihvertfall til vi kom tilbake til hotellet.
Vi var ved Ransbysätter ca 6.30. Fikk parkering ganske nære prøva, og begynnte og labbe innover.Etter etpar km fant vi plass ved inngangen til en 3h/3v kombinasjon. Det var rundt 15 blå, og med basillusker i kroppen var det j... kaldt. Ble heller ikke veldig varm av gåturen, men hadde heldigvis pakka boblejakka som jeg fikk på innsiden av varmedressen. Dagen ble stort sett tilbringet i stolen til Børge (thats what frienda are for...), og gutta fikk omsider, etter litt iherdig arbeid, skikkelig fyr i bålet ogsål, og det var en lifesaver for meg, ellers hadde jeg frysi beint ihjel..
Vi fikk oppleve litt frisk bilkjøring også. Seb, Mikko, JM, Sordo, Ogier, Mads, Andreas, PG, Eivind (m.fler) leverte bra kjøring forbi oss. Petters bil så skikkelig vanskelig ut å kjøre, og det var lett og se at dette her ble det ikke tider av. Henning leverte som forventet. Bosse er den jeg har savnet mest i WRC-sirkuset, og håper virkelig han fortsetter måteholdet med "å ha lagt opp". Moro og se at Marius Aasen kjørte kontrollert til mål, og skaffet seg masse nyttig erfaring. Dette er en skikkelig upcoming rookie som blir og regne med i mange år fremover. Synd det ikke ble en skikkelig sekundfight med PG og Andreas, men Andreas beviser med 2. plassen. Eivind hadde også vært med og fightet i S2000, men tapte endel tid på punktering tidlig i løpet. Gratulerer også til Anders med 2. plass i N4/PWRC. Kun minuttet opp til Flodin etter 3 dagers kjøring.
Siden vi alle er meget romantiske og omtenksomme ektemenn, gikk Søndagen med til innkjøp av mors- og valentinsdagsgaver til våre bedre halvdeler før gjengen satte nesa mot moderlandet igjen.
Så til overskriften: Hvis noen mot all formodning ikke har fått det med seg, har det herjet omgangssyke på østlandet. Den har hoppet fra kropp til kropp, som en hvileløs demon. Den har besøkt Saasen også, men jeg trodde lenge jeg hadde lurt meg unna virusjævelen ved grovt overdreven håndhygiene, samt å desinfisere innvortes med brunt brennvin. Men virusjævelen tok selvfølgelig balletak på meg også, og begynnte sine herjinger på Torsdag. Fikk heldigvis ikke de værste plagene, men slækk i kroppen, dårlig matlyst (noen vil vel kanskje påstå at dette er et meeeget alvorlig symptom og finne hos meg) samt et vedvarende uvær med storm i kasta i mine indre organer gjorde meg litt bekymret for hvordan dette skulle bli når man kom seg ut i skogen i varmedress.....
Formen var ihvertfall god nok til og reise, så fikk jeg bare ta det som det kom. Vi hadde meget gode fasiliteter da vi var i Sverige i 08, men disse var desverre utleid i år. Kisen vi leide av da, formidlet kontakt med en annen utleier, og leilighet ble bestilt i god tid, kun etpar km nord for Hagfors. Årets utleier var derimot "sparsom" med detaljinfo om leiligheten, og om vi ikke var direkte bekymret for hva som ventet oss, var vi ihvertfall spente. Det skulle vise seg at direkte bekymret hadde vært det riktige og være, for makan til høl har jeg aldri blitt forespeilet og tilbringe en helg i. Ikke et eneste møbel. Etpar senger, og skitne madrasser spredd over det skitne gulvet. Sitteplass til 3 på kjøkkenet, som foruten to kjøkkenstoler med 3 bein hver, bestod av et lite kjøkkenbord, en liten sittebenk, en asjett, to glass, en liten kjele og et tilfeldig utvalg av bestikk. Alt var like skittent som gulvet. Det var ikke lys på det kvadratmeter store badet som forøvrig var okkupert av en vaskemaskin og tidenes mest hasardiøse el. installasjon vest for St.Petersburg, som garantert hadde mørklagt Småland og Dalarna, og grillet oss inn til skjelettet om vi hadde væst så dumme og ønsket oss en dusj etter 12 timer i bålrøyken på skogen. Vi spurte om han hadde noe annet, og han viste oss inn i to leiligheter som var rimelig identiske med den forrige. Møkkete og jævelig, og tomflasker med "Lithuanian Vodka" vitnet om det tidligere klientellet. Tom og Rune hadde heldigvis vært klartenkte nok til og hive seg på telefonen med en gang, og systematisk støvsuge Dalarna for hotellplasser. Unødvendig og si at det stort sett var fullt, men i Sunne fikk vi napp på to suiter på Quality Hotel Selma Lagerlöf som vi selvfølgelig takket ja til. Svinesti-utleieren hadde heldigvis ikke fått pengene enda, og var en liten tur av gårde for og ordne lyspærer og isolasjonstape. Vi kansellerte avtalen på profesjonelt vis via en spydig sms, og satte nesa imot Sunne. Vi måtte forandre planene om hvilken SS vi skulle se, men Sunne var et meget godt utgangspunkt for SS9/13 Vargåsen, så da kom vi heldig ut av det. Colins Crest ligger på denne prøva, men der har vi vært før, og det er litt for mye "utenomsportslig" for vår smak. Ransbysätter ble derfor et godt utgangspunkt for oss. Etter en snau times kjøring var vi innkvartert på suiter, og med en rallybuffet og en halvliter (pepsi for min del) innabords ble det kvelden rundt midnatt etter litt OL-oppdatering på TV'n.
Kl. 2 begynnte "riene". Magen gjorde storstilt opprør, med røykgranater og gatekamper. Ettet et tosifret antall toalettbesøk, der begge ender fikk prøvd seg (et scenario jeg forøvrig er sjeleglad for at ikke utspant seg i en mørklagt, møkkete, litauer-forlatt leilighet nord for Hagfors) roet gemyttene seg akkurat tidsnok til og få to minutters søvn til før vekkeklokka ringte kl 05.00. Vurderte sterkt en hotelldag, med snop og OL på TV'n, men er man på rallytur, så er man på rallytur. På med varmedress, og å be til høyere makter om at mine innvortes demonstranter ville slikke sårene ihvertfall til vi kom tilbake til hotellet.
Vi var ved Ransbysätter ca 6.30. Fikk parkering ganske nære prøva, og begynnte og labbe innover.Etter etpar km fant vi plass ved inngangen til en 3h/3v kombinasjon. Det var rundt 15 blå, og med basillusker i kroppen var det j... kaldt. Ble heller ikke veldig varm av gåturen, men hadde heldigvis pakka boblejakka som jeg fikk på innsiden av varmedressen. Dagen ble stort sett tilbringet i stolen til Børge (thats what frienda are for...), og gutta fikk omsider, etter litt iherdig arbeid, skikkelig fyr i bålet ogsål, og det var en lifesaver for meg, ellers hadde jeg frysi beint ihjel..
Vi fikk oppleve litt frisk bilkjøring også. Seb, Mikko, JM, Sordo, Ogier, Mads, Andreas, PG, Eivind (m.fler) leverte bra kjøring forbi oss. Petters bil så skikkelig vanskelig ut å kjøre, og det var lett og se at dette her ble det ikke tider av. Henning leverte som forventet. Bosse er den jeg har savnet mest i WRC-sirkuset, og håper virkelig han fortsetter måteholdet med "å ha lagt opp". Moro og se at Marius Aasen kjørte kontrollert til mål, og skaffet seg masse nyttig erfaring. Dette er en skikkelig upcoming rookie som blir og regne med i mange år fremover. Synd det ikke ble en skikkelig sekundfight med PG og Andreas, men Andreas beviser med 2. plassen. Eivind hadde også vært med og fightet i S2000, men tapte endel tid på punktering tidlig i løpet. Gratulerer også til Anders med 2. plass i N4/PWRC. Kun minuttet opp til Flodin etter 3 dagers kjøring.
Siden vi alle er meget romantiske og omtenksomme ektemenn, gikk Søndagen med til innkjøp av mors- og valentinsdagsgaver til våre bedre halvdeler før gjengen satte nesa mot moderlandet igjen.
mandag 8. februar 2010
Hokksundrally 2010, 10 jævla sekunder!!
Grombilen trengte minimal pleie etter Mountain, vi bytta kun om på framhjul og bakhjul (for og få litt "javnere" slitasje på de), samt en lett vask for og få bort restene av den alkoholfrie champagnen som den ble dynket med på målrampa på Gol. Det hadde vært en lang og slitsom arbeidsuke for min del, på over 60 timer, så teknisk kontroll og innsjekk ble foretatt i en komatilstand. Gledet meg derfor til en dusj og tidlig kvelden da jeg var hjemme igjen i halv elleve tida. Slik skulle det ikke gå, for jeg ble ringt etter, og måtte hente noen i Drammen, så det gikk enda etpar timer før jeg fikk besøk av Jon Blund . M.a.o. ikke optimal oppladning for race.
Det prates mye om "hjemmebanefordel". Vi har pratet endel om dette, og vi har rett og slett ikke noen tro på at det er noen fordel i det hele tatt. Selv om jeg er meget kjent på Saasen/Hagatjern-etappen, synes jeg det var vanskelig og lese noter her. Fikk ikke helt "go'følelsen" selv om Ståle var meget fornøyd. Vi ga gass, og hadde bra attak. Mot mål går det bratt nedover, og siden det var litt "subbete" føre, la vi inn litt margin den siste kilometeren. Røsen/Lindstad kjørte også fort, og vi hadde samme tid som oss på SS1. Sønju/Knudsen, som kjørte meget fort og vant i Hokksund i fjor, ble litt bak på denne prøva, vi knep hele 24 sekunder .
På SS2 fortsatte vi i samme tempo, og vi knep 5 sekunder på Røsen her. Sønju hadde også funnet gasspedalen, og var 1 sek. raskere enn Røsen. Veiene var formidable, og som startnummer 22, var det virkelig en drøm og kjøre. Ikke antydning til dype spor (som vi er vant med), og med et kjempefeste i dekkene var det bare og gå inn for fullt i svingene. Nydelig følelse.
Inn på service på Eikersenteret skulle jeg nå begå den største tabben jeg har gjort i kartleserstolen. Med en ivrig "supporter" på tråden, og mens Ståle pratet med kone, barn, nevøer og foreldre mistet vi fokus, og jeg greide og levere tidsboka 10 sekunder for tidlig. Reglene for dette er knallharde, og 1 minutts tillegstid (tidsstraff) var pådratt oss. F.......!!!
Servicen gikk stort sett med til og henge med hue, og å drikke kaffe.
SS3 var Saasen/Hagatjern en gang til, og nå skal jeg si dere det gikk unna!! Det var et litt småforbanna team Hovda raserbillag som startet SS3 på Mjøndalssida. Jeg skjønte tildig at horna stod ut av hjelmen til teamsjefen, og tenkte at "nå gjaldt det og lese 100%, ellers går det åt pipskogen!" For en biltur!! Ikke idiot- og bajaskjøring, men rett og slett "hissig fortfort-kjøring". Jeg tror de som rakk og se inn vinduet mitt kun så et sett med tenner, for jeg glisa så bredt at det var sikkel nesten til begge høyttalerklokkene i Stilohjelmen! Jeg sa til Ståle ca en km før mål at dette ville bli en knalltid, og det ble det! 7 sekunder bedre enn tida vår på ss1, som i utgangspunktet var en knalltid på en prøve som kun var 11km. Og på en vei som var mye vanskeligere enn første turen igjennom. Vi var kun 20 sekunder etter den beste nasjonalbilen, og vi tok nye 14 sekunder på Røsen. Slaget var jo allerede tapt, med 1 minutts tillegg, men stemningen i bilen fikk et skikkelig løft! Dette var rett og slett j.... moro.
SS4 var Hoensvannet en gang til, og vi fortsatte med skikkelig attak. Allt stemte bra til vi tok igjen Hellik Aas/Knut Bråthen i en kl. 10 Golf 1,5 km før mål. Aas hadde vært av veien, og akkurat kommet seg opp før vi kom, men hadde slått inn v bærebru foran, og bilen gikk som ei harabikkje. Han hadde et svare strev med og holde bilen på veien, og kjørte klart mye saktere enn oss. Bakruta hans var full av snø, så han så oss ikke. Vi bestemte oss for og gi han en dytt (kjøre i rævva hans) for og gjøre han klar over at vi var der. Han tok imidlertid ikke tegninga etter første dytten så vi dytta til en gang til, litt mer markant denne gangen. Golfen fortsatte imidlertid sin farefulle framferd, og det skulle fortsatt etpar dytt til før han skjønte av det var en pensjonert drosjebil som ville forbi. Han valgte alikevel og fortsette til mål, og vi tapte 10-15 sekunder på dette. Vi tok en prat med Aas/Bråthen etter målpassering på travbanen, og forklarte at slik oppførsel var uakseptabel. Vi tapte heldigvis ingen plassering på dette og havnet totalt på en 2. plass 7 sekunder foran Grøterud/Brekke. Gratulerer til Carl Borgar Røsen/Anders Linstad som vant kl.17, 43 sekunder foran oss. Hadde det ikke vært for det j... tilleggsminuttet kunne det blitt en skikkelig artig fight med Røsen/Linstad.
Etter en vanvittig god pizza på Sanden Hotell, bar det hjem og få vaska skrotten. Vors hos Arnstein, og full pupp på Hotellet, med Olav Aas Band. Nachtspiel hos Oddleif Myrvang, og i seng utpå morrakvisten.
Oppsummert: Bra rallyhelg, kanonkjøring, skikkelig rallyfest, men 10 jævla sekunder for tidlig ute!
Nå tar Hovda raserbillag en pause, så får vi se når rally-kløa slår til igjen..
Det prates mye om "hjemmebanefordel". Vi har pratet endel om dette, og vi har rett og slett ikke noen tro på at det er noen fordel i det hele tatt. Selv om jeg er meget kjent på Saasen/Hagatjern-etappen, synes jeg det var vanskelig og lese noter her. Fikk ikke helt "go'følelsen" selv om Ståle var meget fornøyd. Vi ga gass, og hadde bra attak. Mot mål går det bratt nedover, og siden det var litt "subbete" føre, la vi inn litt margin den siste kilometeren. Røsen/Lindstad kjørte også fort, og vi hadde samme tid som oss på SS1. Sønju/Knudsen, som kjørte meget fort og vant i Hokksund i fjor, ble litt bak på denne prøva, vi knep hele 24 sekunder .
På SS2 fortsatte vi i samme tempo, og vi knep 5 sekunder på Røsen her. Sønju hadde også funnet gasspedalen, og var 1 sek. raskere enn Røsen. Veiene var formidable, og som startnummer 22, var det virkelig en drøm og kjøre. Ikke antydning til dype spor (som vi er vant med), og med et kjempefeste i dekkene var det bare og gå inn for fullt i svingene. Nydelig følelse.
Inn på service på Eikersenteret skulle jeg nå begå den største tabben jeg har gjort i kartleserstolen. Med en ivrig "supporter" på tråden, og mens Ståle pratet med kone, barn, nevøer og foreldre mistet vi fokus, og jeg greide og levere tidsboka 10 sekunder for tidlig. Reglene for dette er knallharde, og 1 minutts tillegstid (tidsstraff) var pådratt oss. F.......!!!
Servicen gikk stort sett med til og henge med hue, og å drikke kaffe.
SS3 var Saasen/Hagatjern en gang til, og nå skal jeg si dere det gikk unna!! Det var et litt småforbanna team Hovda raserbillag som startet SS3 på Mjøndalssida. Jeg skjønte tildig at horna stod ut av hjelmen til teamsjefen, og tenkte at "nå gjaldt det og lese 100%, ellers går det åt pipskogen!" For en biltur!! Ikke idiot- og bajaskjøring, men rett og slett "hissig fortfort-kjøring". Jeg tror de som rakk og se inn vinduet mitt kun så et sett med tenner, for jeg glisa så bredt at det var sikkel nesten til begge høyttalerklokkene i Stilohjelmen! Jeg sa til Ståle ca en km før mål at dette ville bli en knalltid, og det ble det! 7 sekunder bedre enn tida vår på ss1, som i utgangspunktet var en knalltid på en prøve som kun var 11km. Og på en vei som var mye vanskeligere enn første turen igjennom. Vi var kun 20 sekunder etter den beste nasjonalbilen, og vi tok nye 14 sekunder på Røsen. Slaget var jo allerede tapt, med 1 minutts tillegg, men stemningen i bilen fikk et skikkelig løft! Dette var rett og slett j.... moro.
SS4 var Hoensvannet en gang til, og vi fortsatte med skikkelig attak. Allt stemte bra til vi tok igjen Hellik Aas/Knut Bråthen i en kl. 10 Golf 1,5 km før mål. Aas hadde vært av veien, og akkurat kommet seg opp før vi kom, men hadde slått inn v bærebru foran, og bilen gikk som ei harabikkje. Han hadde et svare strev med og holde bilen på veien, og kjørte klart mye saktere enn oss. Bakruta hans var full av snø, så han så oss ikke. Vi bestemte oss for og gi han en dytt (kjøre i rævva hans) for og gjøre han klar over at vi var der. Han tok imidlertid ikke tegninga etter første dytten så vi dytta til en gang til, litt mer markant denne gangen. Golfen fortsatte imidlertid sin farefulle framferd, og det skulle fortsatt etpar dytt til før han skjønte av det var en pensjonert drosjebil som ville forbi. Han valgte alikevel og fortsette til mål, og vi tapte 10-15 sekunder på dette. Vi tok en prat med Aas/Bråthen etter målpassering på travbanen, og forklarte at slik oppførsel var uakseptabel. Vi tapte heldigvis ingen plassering på dette og havnet totalt på en 2. plass 7 sekunder foran Grøterud/Brekke. Gratulerer til Carl Borgar Røsen/Anders Linstad som vant kl.17, 43 sekunder foran oss. Hadde det ikke vært for det j... tilleggsminuttet kunne det blitt en skikkelig artig fight med Røsen/Linstad.
Etter en vanvittig god pizza på Sanden Hotell, bar det hjem og få vaska skrotten. Vors hos Arnstein, og full pupp på Hotellet, med Olav Aas Band. Nachtspiel hos Oddleif Myrvang, og i seng utpå morrakvisten.
Oppsummert: Bra rallyhelg, kanonkjøring, skikkelig rallyfest, men 10 jævla sekunder for tidlig ute!
Nå tar Hovda raserbillag en pause, så får vi se når rally-kløa slår til igjen..
tirsdag 26. januar 2010
Rapport Mountain Rally 2010
Team Hovda Raserbillag hadde gledet seg som guttunger til skikkelig guttetur og raserbilløp på Gol 23. Januar. Mountainrally er et løp som tidlig blir prikket ut på kalenderen. Dette, og Grimstad, har i flere år vært "årets rally og gutteturer". Teamsjef Ståle i Hovda Raserbillag har byttet ut recce-bilen vår, "tyttebæret", en lojal dieselgolf til fordel for en 04 Toyota Hikkak, som er både bak- og framhjulsdriven, så nå har han mulighet til og trekke rallybil på henger selv.
Vi har gledet oss lenge til en fight med Roger Sjøgren på skogen, og nå som vi endelig skulle få muligheten, ble vi meget skuffet da Roger fortalte Torsdag formiddag at han desverre måtte melde avbud. Han manglet både servicefolk, et sted og bo, trekkbil og kartleser. Vi hadde ledig plass på hytta, og jeg kjørte jo uansett Sprinteren uten henger oppover, så 940'n til Roger kunne jo jeg dra med.. Vi hadde startnummer etter Roger, så vi var jo inne på service samtidig, så hjelp på service skulle han få!! Og med en lovnad om at vi skulle ordne en bra kartleser for Roger, så han litt lysere på mulighetene for biltur på Gol.
Når jeg hentet 940'n, var det fortsatt ingen kartleser i sikte, men vi satset på at det ordnet seg og reiste oppover. Det var heltforjæveliggriseglatt og subbete oppover, så farten ble tilpasset deretter. De lå et titalls biler i hallingdalsgrøftene, og desto flere huller i brøytekantene, vitnet om at tauebilselskapene hadde grei inntjening denne Torsdags kvelden.
Etter X antall telefonsamtaler med potesielle kartlesere, ble det omsider napp hos Andreas Jahren fra Rødberg. Han kunne stille opp på kort varsel, og fikk til og med byttet bort Fredagsjobbinga, slik at han kunne være med på gjennomkjøring. Siden han heller ikke lot seg skremme av diverse historier om Mr. Sjøgrens til tider friske og interessante kjørestil, var vi helt sikre på at det var rette mann for jobben. Og Roger kunne puste lettet ut og få seg en god natts søvn.
Vi var ferdige med gjennomkjøringa ganske tidlig på Fredagen, og fikk teknisk kontroll raskt unna. Det var ganske mye hopp og sprett på noen av prøvene, og siden Volvoen sto på asfalt oppsett framme, valgte vi og bytte fjører slik at den ble noen cm høyere foran. Etter dette var gjort, ventet en av de bedre biffmiddagene jeg har spist på Gol Camping. Fantastisk bra mat her!
Tidlig kvelden og opp i otta på løpsdagen.
Siden startrekkefølgen klassevis er gjort om (etter grundig lobbyvirksomhet mot bilsportforbundet fra bl.a. teamsjef Hovda) starter vi nå endel tidligere enn vi har gjort før. Vi stiller nå bak kl.10 og ikke kl.12 som før. Vi slipper da og tenke på og ta igjen biler i like stor grad som før. Sjøgren/Jahren var førstemann ut i kl 17, så fulgte vi, Helgerud/Hovi som nr.3, så Røsen/Lindstad, Sønju/Knudsen og Thorsen/Engvoldsen.
SS1 var en kort, men tricky prøve på 2,5km. Grei startprøve, og vi la inn gode marginer her siden vi ikke hadde kjørt løp på et halvt år, og at vi "gamblet" litt og kjørte med asfaltdempere foran. Vi fikk 3. tid, med etpar sekunder opp til Røsen og Sønju.
SS2 var meget krevende, men med store muligheter for og tjene tid, valgte vi og klemme litt skikkelig til. Bilen beviste at den satte skikkelig pris på og bli kjørt igjen, og vi fløy skikkelig innover hallingskogene og opp mot snaufjellet. Om vi ble overrasket da vi tok igjen Sjøgren/Jahren etter vel en mils kjøring, så tror jeg Sjøgren ble vel så overrasket! Heldigvis så han oss ganske fort, og la seg godt ut så vi kom forbi. Vi valgte og roe litt ned da vi tok igjen Sjøgren, men satte en meget god tid. Vo tok 36 sekunder på nest beste ekvipasje i klassen, Helgerud/Hovi, og Sønju/Knudsen og hadde 8. tid totalt i Nasjonal på denne prøva!. Ikke værst m.t.p at det er endel høydemeter og forsere på denne prøva. Her taper vi masse i forhold til de motorsterke nasjonalbilene, som ofte har det dobbelte av effekt.
Vi hadde dermed skaffet oss en bra luke til Sønju/Knudsen og Helgerud/Hovi før SS3. Vi satte også en god tid på denne, og tok nye 34 sek på Helgerud/Hovi. Etter SS3 lå vi faktisk på 9. plass totalt i Nasjonal, med bare kl.9"Værstinger" med 100hk mer foran oss. Sønju/Knudsen måtte ut og teste spadene på denne prøva, og tapte masse tid. Det gjorde også Thorsen/Engvoldsen som måtte vente til Sønju hadde fått bilen på veien igjen før de kunne fortsette. Røsen mistet 3. giret, og tapte mye tid på dette. Sjøgren/Jahren hadde også problemer på denne prøva, og kunne på service etter SS3 melde om dårlig grep bak. De hadde rett og slett ikke kommet opp bakken som prøva hadde startet i !
Vel inne på service bestemte vi at bilen var såpass bra at ingenting var nødvendig og gjøre. Kaffedrikking og "juging" er vel så viktig. Sjøgren byttet bakdekk til Black Rocket, og vi spente fast et reservehjul til, slik at han fikk litt mer vekt baki. Helgerud hadde også sliti med dekk, og byttet framdekk. Røsen fant ikke igjen 3. giret på service og måtte fortsette uten.
Siden vi nå hadde såpass god ledelse, la vi inn god margin på den ekstremt krevende og lange SS4, Ridalen 23,5 km. Vi visste at Helgerud/Hovi har satt meget gode tider på denne før, og de tok oss med 3 sekunder her. Dette var også en bekreftelse på at dekkbyttet Helgerud foretok på forrige service var riktig. Sjøgren/Jahren kunne også melde om et velykket dekkbytte og en skikkelig "Sjøgren-avkjøring" i enden av en skikkelig rettstrekke med nedoverbakke der bilen går skikkelig for fullt. Ut og teste snøskuffer og publikumsmuskler, og de kunne fortsette vel sju minutter senere.
Vel inne på service etter SS4 var vi fortsatt meget fornøyd med både bil og dekk, så vi valgte nok en gang kaffekoppen, og å hjelpe Sjøgren/Jahren med og tømme 940'n for snø, og å få ekstralyktene til og virke siden det nermet seg kveld. Det var forresten en overrasket Sjøgren som kunne konstantere at av-åket kun hadde konstet Volvoen v. frontlampe og en liten sprekk i bakfangeren.
SS5 var lik SS2, Grønlio, og med et meget krevende, sykt raskt, og sinnsykt morsomt midtparti, greier jeg faktisk ikke og holde latteren tilbake! Bare en tu over dette partiet er verdt Golsturen alene! Vi kjørte fortsatt fort, men med gode marginer. "Klatringen" i starten på denne prøva var nå så oppkjørt og sporete at det var rett og slett vanskelig og forsere med en gammel Volvo uten diff.sperre. Vi tapte noen sekunder i forhold til SS2, og etpar sek. til Helgerud/Hovi, men hadde fortsatt en trygg ledelse på over 1 min. Sjøgren/Jahren hadde fått feste i bakhjula og forbedret tida si med 50 sekunder på SS5
Vi tok tilbake 6 sek. fra Helgerud/Hovi på SS6 og tilbake på reguleringspause før målgang sto en tidligere konkurrent, Den Gale Hallingen Åsmund Hefte med resultatlister og stokket om noe j... på rekkefølgen vi ankom i . Mountainrally hadde bestemt at vi skulle kjøre over målrampa etter rekkefølgen på den totale resultatlista. Et stunt som potensiellt kunne skapt mye venting og forvirring, men som de taklet upåklagelig. Det manglet ikke på virrak når vi passerte målrampa som vinnere i klasse 17. Der var det ut av bilen, seiersintervju, blomsterbukett,chjampagnespruting og full pupp!! Det var utrolig moro, og tok nesten pusten fra en sindig Voc-kjører som ikke er bortskjemt med slikt.
Vi vant kl.17 med 1 min og 7 sek. foran Helgerud/Hovi. 3min 19 sek. ned til Røsen/Lindstad som hadde kjørt mesteparten av løpet uten 3.gir, så fulgte Halligmestrene i snømåking Sønju/Knudsen, publikums-frierene Sjøgren/Jahren og tilslutt Thorsen/Engvoldsen som i tillegg til sperring ikke hadde helt dagen på Gol.
Etter endt løp ventet nok en høydare... Rallyfest på Pers! Høyst uoffesielle kilder sier vi vant denne også. Og etter lett press (les utidig mas) på Anders Lundhaug med nybygd 940, er det ikke umulig at vi ser Mr. Lundhaug på start på Hokksundrally igjen. Anders har hatt en bilbygger/assistere rallycross-supertalent-nevø(?) Mats Lysen-pause, og ønskes hjertelig velkommen i Det Gode Selskab igjen!!. Hvis bare "naturlov-opphever" Hefte får ut fingen og får handla bil igjen nå, så er det duket for en skikkelig fight på hjemmebane. Og hvis Sønju/Knudsen polerer snøskuffene for optimal snøflyttingseffekt, eller velger og la de ligge trygt i bagasjerommet under hele løpet, har de bevist at de kan kjøre styggfort her. Håper Sjøgren også er klar, og med Black Rocket bak, full tank og Red Bull i koppholderen kan han være skummel for både konkurrenter, publikummere, hytteeiere, tk-biler og lokal fauna...
Møt opp på Hokksund folkens, og på Bannerene skal det stå:
"Heia Hovda Raserbillag!!!"
Vi har gledet oss lenge til en fight med Roger Sjøgren på skogen, og nå som vi endelig skulle få muligheten, ble vi meget skuffet da Roger fortalte Torsdag formiddag at han desverre måtte melde avbud. Han manglet både servicefolk, et sted og bo, trekkbil og kartleser. Vi hadde ledig plass på hytta, og jeg kjørte jo uansett Sprinteren uten henger oppover, så 940'n til Roger kunne jo jeg dra med.. Vi hadde startnummer etter Roger, så vi var jo inne på service samtidig, så hjelp på service skulle han få!! Og med en lovnad om at vi skulle ordne en bra kartleser for Roger, så han litt lysere på mulighetene for biltur på Gol.
Når jeg hentet 940'n, var det fortsatt ingen kartleser i sikte, men vi satset på at det ordnet seg og reiste oppover. Det var heltforjæveliggriseglatt og subbete oppover, så farten ble tilpasset deretter. De lå et titalls biler i hallingdalsgrøftene, og desto flere huller i brøytekantene, vitnet om at tauebilselskapene hadde grei inntjening denne Torsdags kvelden.
Etter X antall telefonsamtaler med potesielle kartlesere, ble det omsider napp hos Andreas Jahren fra Rødberg. Han kunne stille opp på kort varsel, og fikk til og med byttet bort Fredagsjobbinga, slik at han kunne være med på gjennomkjøring. Siden han heller ikke lot seg skremme av diverse historier om Mr. Sjøgrens til tider friske og interessante kjørestil, var vi helt sikre på at det var rette mann for jobben. Og Roger kunne puste lettet ut og få seg en god natts søvn.
Vi var ferdige med gjennomkjøringa ganske tidlig på Fredagen, og fikk teknisk kontroll raskt unna. Det var ganske mye hopp og sprett på noen av prøvene, og siden Volvoen sto på asfalt oppsett framme, valgte vi og bytte fjører slik at den ble noen cm høyere foran. Etter dette var gjort, ventet en av de bedre biffmiddagene jeg har spist på Gol Camping. Fantastisk bra mat her!
Tidlig kvelden og opp i otta på løpsdagen.
Siden startrekkefølgen klassevis er gjort om (etter grundig lobbyvirksomhet mot bilsportforbundet fra bl.a. teamsjef Hovda) starter vi nå endel tidligere enn vi har gjort før. Vi stiller nå bak kl.10 og ikke kl.12 som før. Vi slipper da og tenke på og ta igjen biler i like stor grad som før. Sjøgren/Jahren var førstemann ut i kl 17, så fulgte vi, Helgerud/Hovi som nr.3, så Røsen/Lindstad, Sønju/Knudsen og Thorsen/Engvoldsen.
SS1 var en kort, men tricky prøve på 2,5km. Grei startprøve, og vi la inn gode marginer her siden vi ikke hadde kjørt løp på et halvt år, og at vi "gamblet" litt og kjørte med asfaltdempere foran. Vi fikk 3. tid, med etpar sekunder opp til Røsen og Sønju.
SS2 var meget krevende, men med store muligheter for og tjene tid, valgte vi og klemme litt skikkelig til. Bilen beviste at den satte skikkelig pris på og bli kjørt igjen, og vi fløy skikkelig innover hallingskogene og opp mot snaufjellet. Om vi ble overrasket da vi tok igjen Sjøgren/Jahren etter vel en mils kjøring, så tror jeg Sjøgren ble vel så overrasket! Heldigvis så han oss ganske fort, og la seg godt ut så vi kom forbi. Vi valgte og roe litt ned da vi tok igjen Sjøgren, men satte en meget god tid. Vo tok 36 sekunder på nest beste ekvipasje i klassen, Helgerud/Hovi, og Sønju/Knudsen og hadde 8. tid totalt i Nasjonal på denne prøva!. Ikke værst m.t.p at det er endel høydemeter og forsere på denne prøva. Her taper vi masse i forhold til de motorsterke nasjonalbilene, som ofte har det dobbelte av effekt.
Vi hadde dermed skaffet oss en bra luke til Sønju/Knudsen og Helgerud/Hovi før SS3. Vi satte også en god tid på denne, og tok nye 34 sek på Helgerud/Hovi. Etter SS3 lå vi faktisk på 9. plass totalt i Nasjonal, med bare kl.9"Værstinger" med 100hk mer foran oss. Sønju/Knudsen måtte ut og teste spadene på denne prøva, og tapte masse tid. Det gjorde også Thorsen/Engvoldsen som måtte vente til Sønju hadde fått bilen på veien igjen før de kunne fortsette. Røsen mistet 3. giret, og tapte mye tid på dette. Sjøgren/Jahren hadde også problemer på denne prøva, og kunne på service etter SS3 melde om dårlig grep bak. De hadde rett og slett ikke kommet opp bakken som prøva hadde startet i !
Vel inne på service bestemte vi at bilen var såpass bra at ingenting var nødvendig og gjøre. Kaffedrikking og "juging" er vel så viktig. Sjøgren byttet bakdekk til Black Rocket, og vi spente fast et reservehjul til, slik at han fikk litt mer vekt baki. Helgerud hadde også sliti med dekk, og byttet framdekk. Røsen fant ikke igjen 3. giret på service og måtte fortsette uten.
Siden vi nå hadde såpass god ledelse, la vi inn god margin på den ekstremt krevende og lange SS4, Ridalen 23,5 km. Vi visste at Helgerud/Hovi har satt meget gode tider på denne før, og de tok oss med 3 sekunder her. Dette var også en bekreftelse på at dekkbyttet Helgerud foretok på forrige service var riktig. Sjøgren/Jahren kunne også melde om et velykket dekkbytte og en skikkelig "Sjøgren-avkjøring" i enden av en skikkelig rettstrekke med nedoverbakke der bilen går skikkelig for fullt. Ut og teste snøskuffer og publikumsmuskler, og de kunne fortsette vel sju minutter senere.
Vel inne på service etter SS4 var vi fortsatt meget fornøyd med både bil og dekk, så vi valgte nok en gang kaffekoppen, og å hjelpe Sjøgren/Jahren med og tømme 940'n for snø, og å få ekstralyktene til og virke siden det nermet seg kveld. Det var forresten en overrasket Sjøgren som kunne konstantere at av-åket kun hadde konstet Volvoen v. frontlampe og en liten sprekk i bakfangeren.
SS5 var lik SS2, Grønlio, og med et meget krevende, sykt raskt, og sinnsykt morsomt midtparti, greier jeg faktisk ikke og holde latteren tilbake! Bare en tu over dette partiet er verdt Golsturen alene! Vi kjørte fortsatt fort, men med gode marginer. "Klatringen" i starten på denne prøva var nå så oppkjørt og sporete at det var rett og slett vanskelig og forsere med en gammel Volvo uten diff.sperre. Vi tapte noen sekunder i forhold til SS2, og etpar sek. til Helgerud/Hovi, men hadde fortsatt en trygg ledelse på over 1 min. Sjøgren/Jahren hadde fått feste i bakhjula og forbedret tida si med 50 sekunder på SS5
Vi tok tilbake 6 sek. fra Helgerud/Hovi på SS6 og tilbake på reguleringspause før målgang sto en tidligere konkurrent, Den Gale Hallingen Åsmund Hefte med resultatlister og stokket om noe j... på rekkefølgen vi ankom i . Mountainrally hadde bestemt at vi skulle kjøre over målrampa etter rekkefølgen på den totale resultatlista. Et stunt som potensiellt kunne skapt mye venting og forvirring, men som de taklet upåklagelig. Det manglet ikke på virrak når vi passerte målrampa som vinnere i klasse 17. Der var det ut av bilen, seiersintervju, blomsterbukett,chjampagnespruting og full pupp!! Det var utrolig moro, og tok nesten pusten fra en sindig Voc-kjører som ikke er bortskjemt med slikt.
Vi vant kl.17 med 1 min og 7 sek. foran Helgerud/Hovi. 3min 19 sek. ned til Røsen/Lindstad som hadde kjørt mesteparten av løpet uten 3.gir, så fulgte Halligmestrene i snømåking Sønju/Knudsen, publikums-frierene Sjøgren/Jahren og tilslutt Thorsen/Engvoldsen som i tillegg til sperring ikke hadde helt dagen på Gol.
Etter endt løp ventet nok en høydare... Rallyfest på Pers! Høyst uoffesielle kilder sier vi vant denne også. Og etter lett press (les utidig mas) på Anders Lundhaug med nybygd 940, er det ikke umulig at vi ser Mr. Lundhaug på start på Hokksundrally igjen. Anders har hatt en bilbygger/assistere rallycross-supertalent-nevø(?) Mats Lysen-pause, og ønskes hjertelig velkommen i Det Gode Selskab igjen!!. Hvis bare "naturlov-opphever" Hefte får ut fingen og får handla bil igjen nå, så er det duket for en skikkelig fight på hjemmebane. Og hvis Sønju/Knudsen polerer snøskuffene for optimal snøflyttingseffekt, eller velger og la de ligge trygt i bagasjerommet under hele løpet, har de bevist at de kan kjøre styggfort her. Håper Sjøgren også er klar, og med Black Rocket bak, full tank og Red Bull i koppholderen kan han være skummel for både konkurrenter, publikummere, hytteeiere, tk-biler og lokal fauna...
Møt opp på Hokksund folkens, og på Bannerene skal det stå:
"Heia Hovda Raserbillag!!!"
søndag 17. januar 2010
Flott dag som tilskuer på Sigdalsrally
Ståle, Espen og jeg skulle til Sigdal som tilskuere i år. På lørdags morgen fikk jeg derimot en tekstmelding fra Ståle. Han hadde fått kraftig ørebetennelse, og måtte tilbringe Lørdagen med legebesøk og penicillin-knasking, istedet for 30 minus og racerbiler. Jeg og Espen dro derfor alene oppover, og fikk selskap av ex-kartis til Petter Rolfsen, Bent Ole Gjerden. Jeg har kjørt/lest Nervra/Letmolia 6 ganger, med dertilhørende gjennomkjøringer, og jeg synes det er norges desidert grommeste prøve, både og kjøre og å lese. Vi fant oss en plass tidlig på Nevra, 500m etter første veidelet, i en 1h over smal bro, med et hopp og kort nedbremsing forut. M.a,o, alle forutsetninger for litt action. Og det ble det. Første mann ut var Herman Tank Nilsen i en Subaru cup bil. Han kom seg greit opp igjen. Det var også endel som var ute "og syklet" der, og noen la igjen fangerhjørner og slo inn bakskjermer på bruhjørnet. Skikkelig action begynnte da kl. 17 startet. Mauis Haugerud/Ola Dahl kom alt for fort ned bakken og måtte ha litt assistanse for og komme seg på veien igjen, og det var godt de kom seg unna, for 20 sekunder etter de hadde kjørt, kom Roger Sjøgren/Lasse Berg i tidenes tilbud forbi!. Helt utrolig at de kom seg over broa UTEN og ta v. bakskjerm på brurekkverket. Sjøgren har en utrolig evne til ogholde hodet kaldt og hente inn de mest sinnsyke tilbudene. De gale Redalenbrødrene fra Rødberg hadde også en spektakulær passering, mens nestemann Ole Kristian Stenslet/Marie Hofsløkken dro skikkelig av, og måtte ha hjelp til og komme opp igjen. De ble stående i vel 2 min.
30 minus, knallvær og masse action og bra kjøring i kl. 17 gjorde dagen komplett, men måtte derverre hjem tidlig og ta meg av unger og en syk kone.
Gratulerer til Haugerud/Dahl med seier, og med et vanvittig tempo!! Kun 3 min. bak beste nasj. bil, med 40 sek. tidstap pga avkjøringa etter 80 min kjøring, vitner om et vanvittig tempo på de beste kl.17 teamene. Det er dessuten meget hyggelig og se både Granum/Winther og Helgerud/Hovi tilbake i klassen. Sønju/Knudsen er også tilbake, og Flesberg i August var vel deres første løp i en nybygd 940. Det er dessuten flere av fjordårets raske kl 18. team som kjører kl 17 i år, så dette kan bli meget spennende.
Det blir litt sporadiske opptredner av Hovda og undertegnende pga jobb, barn etc. Men vi skal ihvertfall til Gol og sparke fra oss! Haugerud ble akkurat pappa til jente nr. 2, så det blir vel også mindre til til kappkjøring på Marius og Ola. Men vi sees ihvertfall på Gol, folkens. Håper de fleste også blir med på feiring/gravøl på Lørdags kvelden.
30 minus, knallvær og masse action og bra kjøring i kl. 17 gjorde dagen komplett, men måtte derverre hjem tidlig og ta meg av unger og en syk kone.
Gratulerer til Haugerud/Dahl med seier, og med et vanvittig tempo!! Kun 3 min. bak beste nasj. bil, med 40 sek. tidstap pga avkjøringa etter 80 min kjøring, vitner om et vanvittig tempo på de beste kl.17 teamene. Det er dessuten meget hyggelig og se både Granum/Winther og Helgerud/Hovi tilbake i klassen. Sønju/Knudsen er også tilbake, og Flesberg i August var vel deres første løp i en nybygd 940. Det er dessuten flere av fjordårets raske kl 18. team som kjører kl 17 i år, så dette kan bli meget spennende.
Det blir litt sporadiske opptredner av Hovda og undertegnende pga jobb, barn etc. Men vi skal ihvertfall til Gol og sparke fra oss! Haugerud ble akkurat pappa til jente nr. 2, så det blir vel også mindre til til kappkjøring på Marius og Ola. Men vi sees ihvertfall på Gol, folkens. Håper de fleste også blir med på feiring/gravøl på Lørdags kvelden.
lørdag 15. august 2009
Rally Flesberg. En glatt opplevelse.
I dag var det duket for nok et rally Flesberg. KNA Kongsberg/Eiker har laget et ypperlig løp, med mulighet for Teknisk Kontroll, innsjekk og gjennomkjøring på morgenen, race kl 11., og å rekke hjem for og legge unga! Perfekt for oss hobbykjørere og småbarnsforledre!
Etter Grimstad, ble bilen parkert hos meg, siden Ståle bor i Drøbak, og vi ikke hadde behov for og gjøre noen ting med bilen. Ståle var oppe og vekket fuglene i Drøbak, og jeg kom ikke langt bak, hvilket gjorde at vi var i Flesberg halv sju. Der var det overhode ingen deltagere i kø på teknisk, og vi var ferdig der etter 15min. Siden bilen sto hos meg, hadde jeg ansvaret for bil, dekker og alt utstyret etter Grimstad. Det gikk jo selvfølgelig gæærnt!! Hjelmene lå igjen i garderobeskapet i Vestfossen. Heldigvis skulle hele rallygjengen fra Vestfossen oppover for og se på, så hjelmene fikk haik med Henrik Bringebøen m/familie.
Vi hadde notesettet fra i fjor, så kun få justeringer var nødvendige på fjorårets egenskrevne noter. Bl. a. var siste sjikanen på SS2/4 var fjernet.
Vi hadde slicks på bilen etter Grimstad, men værmelding og -utsikter gjorde at vi satte Avon grushjul på bilen. 1 tie før start sluttet imidlertid duskregnet, det tørket opp, og så ut til og lysne litt. Etter et kjapt team-møte, ble det enstemmig vedtatt og legge slicksa på bilen igjen. Dette er forholdsvis harde slicks, og er avhengig av meget lite fukt på veien for og få riktig teperatur for og få noe særlig grep. Disse satt som støpt i Grimstad, men der var det sol, tørre veier, og 25 varmegrader. 10 min før start, begynnte det igjen og regne, men det var vanskelig og spå om det ville tilta, eller slutte. Fra start og mot første SS tiltok regnværet, og det så dystert ut m.t.p. dekkvalget. Rally Flesberg er et sprintrally, uten service, og uten mulighet til og bytte dekk underveis. Vi kjente etter noenhundre meter på SS1 at det var helt totalt umulig og kjøre fort og sikkert på disse dekkene. Det skrenset og sklei, og følelsen var rett og slett skikkelig rævva! Griseglatt, og uten og få noen som helst forvarsel til hjulslipp, var det helt uaktuelt og prøve engang. Vi rullet igjennom helt på nybegynnertempo, og satte tider som man ikke akkurat skryter av. Motivasjonen var totalt fraværende, og målet var og komme igjennom med hel bil. Ingen tette fighter, ingen tidels-knokkelkamper.
Øyvind Jokerud med, for anledningen, sponsor Nils Ole Fladhus som kartleser, ble fortjente seierherrer av dette "sjøslaget". Selv med tønneberøring og 15 sek. tidsstraff. Pål Thorbjørnsen tok 2. plassen i hva vi håper blir et varig comeback. Vi slumret inn på 3., mens Erik Andre Sønju og Kjetil Knudsen fikk 4. i sitt "forsøksritt" med nybygd 940.
Det er forresten gledelig og se at det er mange hardinger i kl 18. som blir tøffere og tøffere (og selvfølgelig dyktigere og dyktigere) Den Gale Numedøl Atle Redalen (med sin ikke mindre gale lillebror Kim Ørjan i høyrestolen) hadde vanvittige tider, men nærgående tønner, gjorde sitt til at selve plasseringa uteble. Bjørn Ola Grøterud satte også imponerende tider, og Carl-Borge Røsen (med to 110% optimale 940'er til disp.) holder et høyt og sikkert tempo. Seierherren i kl. 18. ble Ole Kristian Stenslet/Marie Hofsløkken som satte gode tider OG holdt seg unna tønner.
Summa summarum er vi hjemme med hel bil, og thats it!
Etter Grimstad, ble bilen parkert hos meg, siden Ståle bor i Drøbak, og vi ikke hadde behov for og gjøre noen ting med bilen. Ståle var oppe og vekket fuglene i Drøbak, og jeg kom ikke langt bak, hvilket gjorde at vi var i Flesberg halv sju. Der var det overhode ingen deltagere i kø på teknisk, og vi var ferdig der etter 15min. Siden bilen sto hos meg, hadde jeg ansvaret for bil, dekker og alt utstyret etter Grimstad. Det gikk jo selvfølgelig gæærnt!! Hjelmene lå igjen i garderobeskapet i Vestfossen. Heldigvis skulle hele rallygjengen fra Vestfossen oppover for og se på, så hjelmene fikk haik med Henrik Bringebøen m/familie.
Vi hadde notesettet fra i fjor, så kun få justeringer var nødvendige på fjorårets egenskrevne noter. Bl. a. var siste sjikanen på SS2/4 var fjernet.
Vi hadde slicks på bilen etter Grimstad, men værmelding og -utsikter gjorde at vi satte Avon grushjul på bilen. 1 tie før start sluttet imidlertid duskregnet, det tørket opp, og så ut til og lysne litt. Etter et kjapt team-møte, ble det enstemmig vedtatt og legge slicksa på bilen igjen. Dette er forholdsvis harde slicks, og er avhengig av meget lite fukt på veien for og få riktig teperatur for og få noe særlig grep. Disse satt som støpt i Grimstad, men der var det sol, tørre veier, og 25 varmegrader. 10 min før start, begynnte det igjen og regne, men det var vanskelig og spå om det ville tilta, eller slutte. Fra start og mot første SS tiltok regnværet, og det så dystert ut m.t.p. dekkvalget. Rally Flesberg er et sprintrally, uten service, og uten mulighet til og bytte dekk underveis. Vi kjente etter noenhundre meter på SS1 at det var helt totalt umulig og kjøre fort og sikkert på disse dekkene. Det skrenset og sklei, og følelsen var rett og slett skikkelig rævva! Griseglatt, og uten og få noen som helst forvarsel til hjulslipp, var det helt uaktuelt og prøve engang. Vi rullet igjennom helt på nybegynnertempo, og satte tider som man ikke akkurat skryter av. Motivasjonen var totalt fraværende, og målet var og komme igjennom med hel bil. Ingen tette fighter, ingen tidels-knokkelkamper.
Øyvind Jokerud med, for anledningen, sponsor Nils Ole Fladhus som kartleser, ble fortjente seierherrer av dette "sjøslaget". Selv med tønneberøring og 15 sek. tidsstraff. Pål Thorbjørnsen tok 2. plassen i hva vi håper blir et varig comeback. Vi slumret inn på 3., mens Erik Andre Sønju og Kjetil Knudsen fikk 4. i sitt "forsøksritt" med nybygd 940.
Det er forresten gledelig og se at det er mange hardinger i kl 18. som blir tøffere og tøffere (og selvfølgelig dyktigere og dyktigere) Den Gale Numedøl Atle Redalen (med sin ikke mindre gale lillebror Kim Ørjan i høyrestolen) hadde vanvittige tider, men nærgående tønner, gjorde sitt til at selve plasseringa uteble. Bjørn Ola Grøterud satte også imponerende tider, og Carl-Borge Røsen (med to 110% optimale 940'er til disp.) holder et høyt og sikkert tempo. Seierherren i kl. 18. ble Ole Kristian Stenslet/Marie Hofsløkken som satte gode tider OG holdt seg unna tønner.
Summa summarum er vi hjemme med hel bil, og thats it!
lørdag 8. august 2009
Løpsrapport Rally Grimstad
1. August var det duket for årets Rally Grimstad. Ståle og jeg reiste nedover på Torsdags ettermiddag. Siden dette er et asfaltrally, var vi meget spente på været. Det regnet som et ville helvete på vei ned. Og værmeldingen for Lørdag var litt bob bob... Vi innkvarterte oss hos en kamerat som har leilighet i Grimstad sentrum. Ramla en tur på byen, og var på pubquiz på Galleri. Det ble vel strengt tatt en halvliter eller 8 for mye, for Fredagen ble litt tung... Fredagen gikk meg til gjennomkjøring og notejusteringer av fartsprøvene. Været var mye bedre på Fredag, og værmeldinga for Lørdag så lovende ut. Fredags ettermiddag ble siste forbredelser på rallybilen unnagjort. I Volvo Orginal kjører vi med standard bremser, og et asfaltrally er en ekstrem påkjenning for bremsene på disse bilene. Vi monterte nye bremseklosser, og luftet bremser. Eneste bremsevæsken som duger på en slik bil, er Castrol SRF, som forøvrig har samme literpris som dyr XO. Nye asfaltslicks på alufelg ble satt på bilen, og den gamle drosja var klar for race!!
Været så meget bra ut på Lørdags morgen, og vi var klare for og bite fra oss. Vi ønsket revansj over Haugerud/Dahl etter Rally Trøgstad. Da vi kjørte mot start på SS1, var det en lang kø av rallybiler som ventet på og starte. Prøven var blitt stanset pga en ulykke! Det går alltid et grøss nedover ryggen når du entrer starten på en prøve, og du ser det er lang kø, for da har det som regel skjedd et eller annet. Og kanskje spesielt på et asfaltrally, for der går det skrekkelig fort, får du trøbbel her, så går det av meg et kjempesmell. Vi fikk ganske fort høre at det var en fører jeg tidligere har vært kartleser for et løp, Jarle Lippert, med sin usedvanelig strøkne BMW M3 som av alle ting hadde møtt en eldre dame, som ikke hadde respektert hverken avsperringer, eller febrilske sperrevakter, og kjørt inn fra fartsprøvens mål og møtt Lippert rett før han skulle passere mållinjen!! Lippert, som er en ekstremt dyktig og rutinert asfaltsjåfør, hadde derimot ikke lagt inn marginer for møtende gamle kjerringer på biltur, og holdt 140-150 km/t rundt høyresvingen før mål. Han måtte "hive" bilen inn i autovernet på H. side, og ødela hele H. side av bilen, og 30 meter autovern. Arrangøren av Rally Grimstad var såpass profesjonelle og sa seg villige til og dekke Lipperts skader på bilen. Regner med at de også tar seg en prat med den eldre kvinnens forsikringsselskap. Lippert, og kartleser Andres Wanger kom forøvrig sjokkerte, men fysisk uskadet fra det hele.
M.a.o. var det først på SS2 løpet startet for vår del. Vi fikk en litt "ullen" følelse med bremsene, og de ble værre og værre. Vi holdte faktisk på og kjøre av, men et godt håndbrekk reddet oss. Vi trodde tiden skulle bli skikkelig rævva, men vi var faktisk best i klassen.
Inn på SS3 ble det nok en kø. Og nok et grøss nedover ryggen. Ambulanse var sendt inn. Prøven ble stanset, og vi kjørte alle rolig igjennom som en transportetappe uten tidtagning. Vi kjørte etterhvert forbi vraket av det som engang var en nasjonalvolvo med kjente navn på bakre sideruter. Raymond Bråthen, med kartleser Frode Gunnerød hadde kjørt av veien og i en stubbe rett etter målpassering i en hastighet anslått til 150-170 km/t. Den bilen var ikke fin for og si det slik. Vi stoppet og pratet med en funksjonær som sa at det ikke var snakk om alvorlige skader. Puh... God bedring til gutta, og håper virkelig Raymond får spikra sammen en ny nasjonalværsting!!
På SS4 så vi noen kjente fjes i kjøredressen i en venstresving. Rett etter de sto en (tidligere) kliiin strøken sølvfarget 940 i grøfta med skader bak. Haugerud/Dahl hadde sklidd ut, og var ute av løpet. Veldig synd, for vi hadde sett frem til nok en close fight med de (som vi selvølgelig hadde kommet seirende ut av... ; ). Kjenner jeg gutta rett, blir niførr'n vel så strøken til neste løp.
Brødrene Brothers, Øyvind og Bjørn Audun Jokerud var imidlertid og regne med. De var aldri langt bak oss, og truet oss helt til døra. På siste prøve viste derimot Ståle hvem som er eldst, og vi tok de med 7 sekunder. Der var det bare en galning fra Numedal i kl. 18 (samme bilklasse, men annen førerklasse) som holdt følge, Atle Redalen med broren Kim i kartleserstolen. Han var kun 1 sek. bak oss på denne prøven. Redalen-brødrene har vist at de absolutt blir og regne med i framtida. Truls Thorsen og kartleser Kenneth Sundet er også og regne med på asfalt, men Truls er ikke helt fornøyd med motoren i bilen sin, og greide ikke helt og holde følge i Grimstad.
Det endte med seier kl 17 for vår del. 2 X Jokerud på 2. plass, og Thorsen/Sundet på 3.
Og med dette er vel også Cup'en sikret
En knallhard feiring hører også med på Rally Grimstad, og det ble en laaang biltur hjem på Søndag (som forøvrig måtte startes sent på Søndag pga. konjakknachspiel og av høye pipelyder, og urunde tall fra Thorsens blåseapparat kl 12.00...)
Ha en fortsatt fin rallysommer!!
Været så meget bra ut på Lørdags morgen, og vi var klare for og bite fra oss. Vi ønsket revansj over Haugerud/Dahl etter Rally Trøgstad. Da vi kjørte mot start på SS1, var det en lang kø av rallybiler som ventet på og starte. Prøven var blitt stanset pga en ulykke! Det går alltid et grøss nedover ryggen når du entrer starten på en prøve, og du ser det er lang kø, for da har det som regel skjedd et eller annet. Og kanskje spesielt på et asfaltrally, for der går det skrekkelig fort, får du trøbbel her, så går det av meg et kjempesmell. Vi fikk ganske fort høre at det var en fører jeg tidligere har vært kartleser for et løp, Jarle Lippert, med sin usedvanelig strøkne BMW M3 som av alle ting hadde møtt en eldre dame, som ikke hadde respektert hverken avsperringer, eller febrilske sperrevakter, og kjørt inn fra fartsprøvens mål og møtt Lippert rett før han skulle passere mållinjen!! Lippert, som er en ekstremt dyktig og rutinert asfaltsjåfør, hadde derimot ikke lagt inn marginer for møtende gamle kjerringer på biltur, og holdt 140-150 km/t rundt høyresvingen før mål. Han måtte "hive" bilen inn i autovernet på H. side, og ødela hele H. side av bilen, og 30 meter autovern. Arrangøren av Rally Grimstad var såpass profesjonelle og sa seg villige til og dekke Lipperts skader på bilen. Regner med at de også tar seg en prat med den eldre kvinnens forsikringsselskap. Lippert, og kartleser Andres Wanger kom forøvrig sjokkerte, men fysisk uskadet fra det hele.
M.a.o. var det først på SS2 løpet startet for vår del. Vi fikk en litt "ullen" følelse med bremsene, og de ble værre og værre. Vi holdte faktisk på og kjøre av, men et godt håndbrekk reddet oss. Vi trodde tiden skulle bli skikkelig rævva, men vi var faktisk best i klassen.
Inn på SS3 ble det nok en kø. Og nok et grøss nedover ryggen. Ambulanse var sendt inn. Prøven ble stanset, og vi kjørte alle rolig igjennom som en transportetappe uten tidtagning. Vi kjørte etterhvert forbi vraket av det som engang var en nasjonalvolvo med kjente navn på bakre sideruter. Raymond Bråthen, med kartleser Frode Gunnerød hadde kjørt av veien og i en stubbe rett etter målpassering i en hastighet anslått til 150-170 km/t. Den bilen var ikke fin for og si det slik. Vi stoppet og pratet med en funksjonær som sa at det ikke var snakk om alvorlige skader. Puh... God bedring til gutta, og håper virkelig Raymond får spikra sammen en ny nasjonalværsting!!
På SS4 så vi noen kjente fjes i kjøredressen i en venstresving. Rett etter de sto en (tidligere) kliiin strøken sølvfarget 940 i grøfta med skader bak. Haugerud/Dahl hadde sklidd ut, og var ute av løpet. Veldig synd, for vi hadde sett frem til nok en close fight med de (som vi selvølgelig hadde kommet seirende ut av... ; ). Kjenner jeg gutta rett, blir niførr'n vel så strøken til neste løp.
Brødrene Brothers, Øyvind og Bjørn Audun Jokerud var imidlertid og regne med. De var aldri langt bak oss, og truet oss helt til døra. På siste prøve viste derimot Ståle hvem som er eldst, og vi tok de med 7 sekunder. Der var det bare en galning fra Numedal i kl. 18 (samme bilklasse, men annen førerklasse) som holdt følge, Atle Redalen med broren Kim i kartleserstolen. Han var kun 1 sek. bak oss på denne prøven. Redalen-brødrene har vist at de absolutt blir og regne med i framtida. Truls Thorsen og kartleser Kenneth Sundet er også og regne med på asfalt, men Truls er ikke helt fornøyd med motoren i bilen sin, og greide ikke helt og holde følge i Grimstad.
Det endte med seier kl 17 for vår del. 2 X Jokerud på 2. plass, og Thorsen/Sundet på 3.
Og med dette er vel også Cup'en sikret
En knallhard feiring hører også med på Rally Grimstad, og det ble en laaang biltur hjem på Søndag (som forøvrig måtte startes sent på Søndag pga. konjakknachspiel og av høye pipelyder, og urunde tall fra Thorsens blåseapparat kl 12.00...)
Ha en fortsatt fin rallysommer!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
