I dag var det duket for nok et rally Flesberg. KNA Kongsberg/Eiker har laget et ypperlig løp, med mulighet for Teknisk Kontroll, innsjekk og gjennomkjøring på morgenen, race kl 11., og å rekke hjem for og legge unga! Perfekt for oss hobbykjørere og småbarnsforledre!
Etter Grimstad, ble bilen parkert hos meg, siden Ståle bor i Drøbak, og vi ikke hadde behov for og gjøre noen ting med bilen. Ståle var oppe og vekket fuglene i Drøbak, og jeg kom ikke langt bak, hvilket gjorde at vi var i Flesberg halv sju. Der var det overhode ingen deltagere i kø på teknisk, og vi var ferdig der etter 15min. Siden bilen sto hos meg, hadde jeg ansvaret for bil, dekker og alt utstyret etter Grimstad. Det gikk jo selvfølgelig gæærnt!! Hjelmene lå igjen i garderobeskapet i Vestfossen. Heldigvis skulle hele rallygjengen fra Vestfossen oppover for og se på, så hjelmene fikk haik med Henrik Bringebøen m/familie.
Vi hadde notesettet fra i fjor, så kun få justeringer var nødvendige på fjorårets egenskrevne noter. Bl. a. var siste sjikanen på SS2/4 var fjernet.
Vi hadde slicks på bilen etter Grimstad, men værmelding og -utsikter gjorde at vi satte Avon grushjul på bilen. 1 tie før start sluttet imidlertid duskregnet, det tørket opp, og så ut til og lysne litt. Etter et kjapt team-møte, ble det enstemmig vedtatt og legge slicksa på bilen igjen. Dette er forholdsvis harde slicks, og er avhengig av meget lite fukt på veien for og få riktig teperatur for og få noe særlig grep. Disse satt som støpt i Grimstad, men der var det sol, tørre veier, og 25 varmegrader. 10 min før start, begynnte det igjen og regne, men det var vanskelig og spå om det ville tilta, eller slutte. Fra start og mot første SS tiltok regnværet, og det så dystert ut m.t.p. dekkvalget. Rally Flesberg er et sprintrally, uten service, og uten mulighet til og bytte dekk underveis. Vi kjente etter noenhundre meter på SS1 at det var helt totalt umulig og kjøre fort og sikkert på disse dekkene. Det skrenset og sklei, og følelsen var rett og slett skikkelig rævva! Griseglatt, og uten og få noen som helst forvarsel til hjulslipp, var det helt uaktuelt og prøve engang. Vi rullet igjennom helt på nybegynnertempo, og satte tider som man ikke akkurat skryter av. Motivasjonen var totalt fraværende, og målet var og komme igjennom med hel bil. Ingen tette fighter, ingen tidels-knokkelkamper.
Øyvind Jokerud med, for anledningen, sponsor Nils Ole Fladhus som kartleser, ble fortjente seierherrer av dette "sjøslaget". Selv med tønneberøring og 15 sek. tidsstraff. Pål Thorbjørnsen tok 2. plassen i hva vi håper blir et varig comeback. Vi slumret inn på 3., mens Erik Andre Sønju og Kjetil Knudsen fikk 4. i sitt "forsøksritt" med nybygd 940.
Det er forresten gledelig og se at det er mange hardinger i kl 18. som blir tøffere og tøffere (og selvfølgelig dyktigere og dyktigere) Den Gale Numedøl Atle Redalen (med sin ikke mindre gale lillebror Kim Ørjan i høyrestolen) hadde vanvittige tider, men nærgående tønner, gjorde sitt til at selve plasseringa uteble. Bjørn Ola Grøterud satte også imponerende tider, og Carl-Borge Røsen (med to 110% optimale 940'er til disp.) holder et høyt og sikkert tempo. Seierherren i kl. 18. ble Ole Kristian Stenslet/Marie Hofsløkken som satte gode tider OG holdt seg unna tønner.
Summa summarum er vi hjemme med hel bil, og thats it!
lørdag 15. august 2009
lørdag 8. august 2009
Løpsrapport Rally Grimstad
1. August var det duket for årets Rally Grimstad. Ståle og jeg reiste nedover på Torsdags ettermiddag. Siden dette er et asfaltrally, var vi meget spente på været. Det regnet som et ville helvete på vei ned. Og værmeldingen for Lørdag var litt bob bob... Vi innkvarterte oss hos en kamerat som har leilighet i Grimstad sentrum. Ramla en tur på byen, og var på pubquiz på Galleri. Det ble vel strengt tatt en halvliter eller 8 for mye, for Fredagen ble litt tung... Fredagen gikk meg til gjennomkjøring og notejusteringer av fartsprøvene. Været var mye bedre på Fredag, og værmeldinga for Lørdag så lovende ut. Fredags ettermiddag ble siste forbredelser på rallybilen unnagjort. I Volvo Orginal kjører vi med standard bremser, og et asfaltrally er en ekstrem påkjenning for bremsene på disse bilene. Vi monterte nye bremseklosser, og luftet bremser. Eneste bremsevæsken som duger på en slik bil, er Castrol SRF, som forøvrig har samme literpris som dyr XO. Nye asfaltslicks på alufelg ble satt på bilen, og den gamle drosja var klar for race!!
Været så meget bra ut på Lørdags morgen, og vi var klare for og bite fra oss. Vi ønsket revansj over Haugerud/Dahl etter Rally Trøgstad. Da vi kjørte mot start på SS1, var det en lang kø av rallybiler som ventet på og starte. Prøven var blitt stanset pga en ulykke! Det går alltid et grøss nedover ryggen når du entrer starten på en prøve, og du ser det er lang kø, for da har det som regel skjedd et eller annet. Og kanskje spesielt på et asfaltrally, for der går det skrekkelig fort, får du trøbbel her, så går det av meg et kjempesmell. Vi fikk ganske fort høre at det var en fører jeg tidligere har vært kartleser for et løp, Jarle Lippert, med sin usedvanelig strøkne BMW M3 som av alle ting hadde møtt en eldre dame, som ikke hadde respektert hverken avsperringer, eller febrilske sperrevakter, og kjørt inn fra fartsprøvens mål og møtt Lippert rett før han skulle passere mållinjen!! Lippert, som er en ekstremt dyktig og rutinert asfaltsjåfør, hadde derimot ikke lagt inn marginer for møtende gamle kjerringer på biltur, og holdt 140-150 km/t rundt høyresvingen før mål. Han måtte "hive" bilen inn i autovernet på H. side, og ødela hele H. side av bilen, og 30 meter autovern. Arrangøren av Rally Grimstad var såpass profesjonelle og sa seg villige til og dekke Lipperts skader på bilen. Regner med at de også tar seg en prat med den eldre kvinnens forsikringsselskap. Lippert, og kartleser Andres Wanger kom forøvrig sjokkerte, men fysisk uskadet fra det hele.
M.a.o. var det først på SS2 løpet startet for vår del. Vi fikk en litt "ullen" følelse med bremsene, og de ble værre og værre. Vi holdte faktisk på og kjøre av, men et godt håndbrekk reddet oss. Vi trodde tiden skulle bli skikkelig rævva, men vi var faktisk best i klassen.
Inn på SS3 ble det nok en kø. Og nok et grøss nedover ryggen. Ambulanse var sendt inn. Prøven ble stanset, og vi kjørte alle rolig igjennom som en transportetappe uten tidtagning. Vi kjørte etterhvert forbi vraket av det som engang var en nasjonalvolvo med kjente navn på bakre sideruter. Raymond Bråthen, med kartleser Frode Gunnerød hadde kjørt av veien og i en stubbe rett etter målpassering i en hastighet anslått til 150-170 km/t. Den bilen var ikke fin for og si det slik. Vi stoppet og pratet med en funksjonær som sa at det ikke var snakk om alvorlige skader. Puh... God bedring til gutta, og håper virkelig Raymond får spikra sammen en ny nasjonalværsting!!
På SS4 så vi noen kjente fjes i kjøredressen i en venstresving. Rett etter de sto en (tidligere) kliiin strøken sølvfarget 940 i grøfta med skader bak. Haugerud/Dahl hadde sklidd ut, og var ute av løpet. Veldig synd, for vi hadde sett frem til nok en close fight med de (som vi selvølgelig hadde kommet seirende ut av... ; ). Kjenner jeg gutta rett, blir niførr'n vel så strøken til neste løp.
Brødrene Brothers, Øyvind og Bjørn Audun Jokerud var imidlertid og regne med. De var aldri langt bak oss, og truet oss helt til døra. På siste prøve viste derimot Ståle hvem som er eldst, og vi tok de med 7 sekunder. Der var det bare en galning fra Numedal i kl. 18 (samme bilklasse, men annen førerklasse) som holdt følge, Atle Redalen med broren Kim i kartleserstolen. Han var kun 1 sek. bak oss på denne prøven. Redalen-brødrene har vist at de absolutt blir og regne med i framtida. Truls Thorsen og kartleser Kenneth Sundet er også og regne med på asfalt, men Truls er ikke helt fornøyd med motoren i bilen sin, og greide ikke helt og holde følge i Grimstad.
Det endte med seier kl 17 for vår del. 2 X Jokerud på 2. plass, og Thorsen/Sundet på 3.
Og med dette er vel også Cup'en sikret
En knallhard feiring hører også med på Rally Grimstad, og det ble en laaang biltur hjem på Søndag (som forøvrig måtte startes sent på Søndag pga. konjakknachspiel og av høye pipelyder, og urunde tall fra Thorsens blåseapparat kl 12.00...)
Ha en fortsatt fin rallysommer!!
Været så meget bra ut på Lørdags morgen, og vi var klare for og bite fra oss. Vi ønsket revansj over Haugerud/Dahl etter Rally Trøgstad. Da vi kjørte mot start på SS1, var det en lang kø av rallybiler som ventet på og starte. Prøven var blitt stanset pga en ulykke! Det går alltid et grøss nedover ryggen når du entrer starten på en prøve, og du ser det er lang kø, for da har det som regel skjedd et eller annet. Og kanskje spesielt på et asfaltrally, for der går det skrekkelig fort, får du trøbbel her, så går det av meg et kjempesmell. Vi fikk ganske fort høre at det var en fører jeg tidligere har vært kartleser for et løp, Jarle Lippert, med sin usedvanelig strøkne BMW M3 som av alle ting hadde møtt en eldre dame, som ikke hadde respektert hverken avsperringer, eller febrilske sperrevakter, og kjørt inn fra fartsprøvens mål og møtt Lippert rett før han skulle passere mållinjen!! Lippert, som er en ekstremt dyktig og rutinert asfaltsjåfør, hadde derimot ikke lagt inn marginer for møtende gamle kjerringer på biltur, og holdt 140-150 km/t rundt høyresvingen før mål. Han måtte "hive" bilen inn i autovernet på H. side, og ødela hele H. side av bilen, og 30 meter autovern. Arrangøren av Rally Grimstad var såpass profesjonelle og sa seg villige til og dekke Lipperts skader på bilen. Regner med at de også tar seg en prat med den eldre kvinnens forsikringsselskap. Lippert, og kartleser Andres Wanger kom forøvrig sjokkerte, men fysisk uskadet fra det hele.
M.a.o. var det først på SS2 løpet startet for vår del. Vi fikk en litt "ullen" følelse med bremsene, og de ble værre og værre. Vi holdte faktisk på og kjøre av, men et godt håndbrekk reddet oss. Vi trodde tiden skulle bli skikkelig rævva, men vi var faktisk best i klassen.
Inn på SS3 ble det nok en kø. Og nok et grøss nedover ryggen. Ambulanse var sendt inn. Prøven ble stanset, og vi kjørte alle rolig igjennom som en transportetappe uten tidtagning. Vi kjørte etterhvert forbi vraket av det som engang var en nasjonalvolvo med kjente navn på bakre sideruter. Raymond Bråthen, med kartleser Frode Gunnerød hadde kjørt av veien og i en stubbe rett etter målpassering i en hastighet anslått til 150-170 km/t. Den bilen var ikke fin for og si det slik. Vi stoppet og pratet med en funksjonær som sa at det ikke var snakk om alvorlige skader. Puh... God bedring til gutta, og håper virkelig Raymond får spikra sammen en ny nasjonalværsting!!
På SS4 så vi noen kjente fjes i kjøredressen i en venstresving. Rett etter de sto en (tidligere) kliiin strøken sølvfarget 940 i grøfta med skader bak. Haugerud/Dahl hadde sklidd ut, og var ute av løpet. Veldig synd, for vi hadde sett frem til nok en close fight med de (som vi selvølgelig hadde kommet seirende ut av... ; ). Kjenner jeg gutta rett, blir niførr'n vel så strøken til neste løp.
Brødrene Brothers, Øyvind og Bjørn Audun Jokerud var imidlertid og regne med. De var aldri langt bak oss, og truet oss helt til døra. På siste prøve viste derimot Ståle hvem som er eldst, og vi tok de med 7 sekunder. Der var det bare en galning fra Numedal i kl. 18 (samme bilklasse, men annen førerklasse) som holdt følge, Atle Redalen med broren Kim i kartleserstolen. Han var kun 1 sek. bak oss på denne prøven. Redalen-brødrene har vist at de absolutt blir og regne med i framtida. Truls Thorsen og kartleser Kenneth Sundet er også og regne med på asfalt, men Truls er ikke helt fornøyd med motoren i bilen sin, og greide ikke helt og holde følge i Grimstad.
Det endte med seier kl 17 for vår del. 2 X Jokerud på 2. plass, og Thorsen/Sundet på 3.
Og med dette er vel også Cup'en sikret
En knallhard feiring hører også med på Rally Grimstad, og det ble en laaang biltur hjem på Søndag (som forøvrig måtte startes sent på Søndag pga. konjakknachspiel og av høye pipelyder, og urunde tall fra Thorsens blåseapparat kl 12.00...)
Ha en fortsatt fin rallysommer!!
lørdag 27. juni 2009
Vel gjennomført Rally Trøgstad 2009
Kjørte igjennom Fredag, og justerte som vanlig endel på notene. Veiene så meget bra ut, og vi gledet oss til og få kjørt løp igjen. Værmeldingene var litt bob bob, og det var fare for lokale "skybrudd" (Noe vi også fikk på gjennomkjøringa på Fredagen). Været holdt seg hele Lørdagen, og vi fikk heldigvis like forhold alle i klassen.
Jeg måtte stå over Trøgstad i fjor, men var med i 2007, Ståle gjennomførte sitt tredje Trøgstadrally på rad. Vi startet (som vanlig) først i kl. 17, med Marius Haugerud/Ola Dahl rett bak. Det viste seg at det skulle bli nok en duell mellom Marius/Ola og oss, selv om både Jokerudgutta og Klanderud/Lien har bevist at de absolutt blir og regne med fremover.
Det ble tidlig klart at Marius/Ola hadde et litt høyere tempo enn oss .
Marius/Ola tok oss med 1 sekund på ss1, 2 sekunder på ss2, og 5 sek. på ss3. På ss4 hadde vi lik tid, og de tok oss med 6 sek på ss5 og 5 sekunder på siste ss. Gratulere så mye ti Marius og Ola med en velfortjent seier!!
Kort oppsummert var dette en meget fint, kompakt og knirkefritt rally. Jeg rakk til og med bryllypsfesten jeg skulle på kl. 17 hjemme i Vestfossen!! Vi var godt fornøyd med 2. plassen, og tar viktige poeng i cupen.
Nå blir det full spiker på Grimstad!!! Forøvig et sinnsykt gromt løp, med en sinnsykt grom fest!!
De som lurer på og kjøre Rally Grimstad, dere slipper og lure mer...!!
Jeg måtte stå over Trøgstad i fjor, men var med i 2007, Ståle gjennomførte sitt tredje Trøgstadrally på rad. Vi startet (som vanlig) først i kl. 17, med Marius Haugerud/Ola Dahl rett bak. Det viste seg at det skulle bli nok en duell mellom Marius/Ola og oss, selv om både Jokerudgutta og Klanderud/Lien har bevist at de absolutt blir og regne med fremover.
Det ble tidlig klart at Marius/Ola hadde et litt høyere tempo enn oss .
Marius/Ola tok oss med 1 sekund på ss1, 2 sekunder på ss2, og 5 sek. på ss3. På ss4 hadde vi lik tid, og de tok oss med 6 sek på ss5 og 5 sekunder på siste ss. Gratulere så mye ti Marius og Ola med en velfortjent seier!!
Kort oppsummert var dette en meget fint, kompakt og knirkefritt rally. Jeg rakk til og med bryllypsfesten jeg skulle på kl. 17 hjemme i Vestfossen!! Vi var godt fornøyd med 2. plassen, og tar viktige poeng i cupen.
Nå blir det full spiker på Grimstad!!! Forøvig et sinnsykt gromt løp, med en sinnsykt grom fest!!
De som lurer på og kjøre Rally Grimstad, dere slipper og lure mer...!!
torsdag 18. juni 2009
Klare som egg for Trøgstadrally
Nå har rallyfeberen begynnt og herje kroppene våre igjen. Det er lenge siden sist, og skal ikke se bort ifra at det må pusses litt rattrust. Ståle er derimot en såpass rutinert sjåfør at det skal gå bra.
Ståle har brukt tiden effektivt siden Hokksund, og han har sparket grundig i alle fire hjula. Tror jaggu han har fått tid til og prøve lakksprøya, og byttet et blinklys også, så nå er VOC'en "nullstilt". Neida, den har fått seg en skikkelig "shainings", og jeg gleder meg til og se den gamle drosja igjen...
Ståle har brukt tiden effektivt siden Hokksund, og han har sparket grundig i alle fire hjula. Tror jaggu han har fått tid til og prøve lakksprøya, og byttet et blinklys også, så nå er VOC'en "nullstilt". Neida, den har fått seg en skikkelig "shainings", og jeg gleder meg til og se den gamle drosja igjen...
Et fryktelig sent referat fra Numedal...
Bedre sent enn aldri...
Vi bestemte oss for og skippe Numedal, for og spare tid og penger. Når Numedalshelga nærmet seg, greide vi derimot ikke og holde oss heelt unna. De ble en liten tur for og kikke. Vi sto i en litt lur kombinasjon tidlig på ss1. Rart med det, men det er noe med de første svingene på ss1 (nesten uansett løp). Det var tydelig såpeglatt, og 15-20 cm nysnø i veien. Spoileren til Mads fungerte som snøplog, og det var tydelig ekstremt vanskelige forhold. Mye bra kjøring, som kuliminerte med en frisk avkjøring av Arne Martin Lundhaug i Fiesta (cupbil). Han hadde sikkert 50 km/t mer enn de andre i den første venstresvingen, og dro skikkelig av i høyresvingen etter. Bilen ble fjernet av veien, og alt vel med fører og kartleser. Denne prøva gikk to ganger og vi så også andre gjennomkjøring. Det er vel det jeg husker, begynner og bli lenge siden....
Vi bestemte oss for og skippe Numedal, for og spare tid og penger. Når Numedalshelga nærmet seg, greide vi derimot ikke og holde oss heelt unna. De ble en liten tur for og kikke. Vi sto i en litt lur kombinasjon tidlig på ss1. Rart med det, men det er noe med de første svingene på ss1 (nesten uansett løp). Det var tydelig såpeglatt, og 15-20 cm nysnø i veien. Spoileren til Mads fungerte som snøplog, og det var tydelig ekstremt vanskelige forhold. Mye bra kjøring, som kuliminerte med en frisk avkjøring av Arne Martin Lundhaug i Fiesta (cupbil). Han hadde sikkert 50 km/t mer enn de andre i den første venstresvingen, og dro skikkelig av i høyresvingen etter. Bilen ble fjernet av veien, og alt vel med fører og kartleser. Denne prøva gikk to ganger og vi så også andre gjennomkjøring. Det er vel det jeg husker, begynner og bli lenge siden....
onsdag 18. februar 2009
Rally Norway 2009
Dalaust gård
Soloppgang over Budor Den faste Svenskerallyturgjengen, for anledningen med fruer, satte nesen mot Hedmarksskogene fredag etter jobb for og bivåne WRC-runden i innlandet. Rallyturmedlem Rune Nyheim har vært såpass klarsynt at han og kona Lene har bygd hytte på Budor, som var en ny rallyprøve av året. Vi var en gjeng på 10 som ble innkvartert på hytta. Fredags kveld vartet hyttevertene opp mede en 3 retters middag! Og med kaffe avec ++ ble det en riktig så hyggelig kveld.
På Lørdags morgen kjørte vi en runde for og finne "gromplassen" og stå på når Budorprøven skulle kjøres 2 ganger på søndag. Vi fant en skikkelig fin plass, i en fullfartssving etter en 800m slette. Etter svingen var det en 300m lang slette med et veidele i enden som vi også hadde klar sikt til. M.a.o. en skikkelig drømmeplass. Rune, Tom og Otto satte igang med og rigge plassen, mens vi værste rallygroupisene, Espen, Børge og meg dro for og få vår fix med racefueleksos. Ringsaker ble valgt fordi den var nærmest, og Dalaust Gård ble plassen, for vi hadde hørt mye om denne. Fikk en grei plass helt nede ved gården, hvor vi så bilene nesten helt fra hoppet og ned, samt den nederste lange venstresvingen. Vi dro etter den første gjennomkjøringa på Ringsaker, for vi måtte inn på Budorvegen før kl 16. 2 bokser rød spraylakk ble innkjøpt i Brummundal, før vi kjørte til gromplassen vår for og markere reviret: "Never give up"
Trenger vel ikke engang nevne at vi hadde en fantatstisk Søndag på Skogen, med frisk bilkjøring og fight til døra med Sebastien og Mikko. Kaldt nydelig norsk vintervær, med strålende sol, og skikkelig postkortstemning satt en helt perfekt ramme rundt Rally Norway 2009
Løpsrapport Rally Hokksund 7/2
Vi hadde gledet oss veldig til endelig å få kjørt Hokksundrally, som er hjemmebane for oss. Både Ståle og jeg er født og oppvokst i Vestfossen. Jeg er født og oppvokst rett ved målgang på SS1/3- Hagatjern (Saasen) og er meget godt kjent på denne veien. Hoensvannetprøva er jeg derimot ikke så godt kjent på. Ståle er ikke så godt kjent på noen av prøvene, så noen hjemmebanefordel kan vi nok ikke påberope oss.
Det er veldig lenge siden vi har kjørt løp uten gjennomkjøring, og vi merker at vi fjerner oss mer og mer fra arrangørnotene som vi tar utgangspunkt i, og som vi pleier og redigere kraftig. Vi bestemte oss derfor for og føle oss litt frem m.t.p. notene. Ikke at vi skulle legge oss bakpå, for dette var jo tross alt et cupløp.
Med Eikebygdene i praktfull vinterdrakt, dog med noe tett snøvær, var rammen for løpet meget bra, og vi var sultne på og prestere også på hjemmebane. Vi startet SS1-Hagatjern, men vi kom ikke lengre enn ca 2 km før vi ble offer for "notefeil". En 5H- i en VOC er, i vårt notesystem, full gass. Det gikk ikke spesielt bra med arrangørnotenes definisjon av en 5H-. Ståle måtte nødmanøvrere bilen i en høyhastighets kjempesladd, for så og legge "røven" på "drosja" ( også kalt Volvo'n, taxi'n, veteran) i venstre brøytekant. "Røven" spretter da ut i veien igjen, og uten den tidligere nevnte korte styringa, fulgte fronten på Volvoen etter og hekter i venstre brøyt. Dette endte da med en snurring i 140 km/t. Spennende... Vi ble stående midt i veien, men i feil kjøreretning i en meget smal vei, uten snuplasser. Med neste deltager i løypa, måtte vi prøve en rask 180 gr. "håndbrekksladd". Vi kom nesten rundt igjen, men ble stående på tvers og spinne og sperre veien. Da måtte vi bare ut av bilen og få stoppet Erik Andre Sønju med Kjetil Knudsen i kartleserstolen som startet bak oss. Etterhvert kom også Klanderud/Christensen og hjalp til, så vi kom igang igjen. Vi hadde tapt over 5 minuttet på dette, og regnet med at alt var kjørt, men når vi kom inn til SS2, var det kun Sønju som kom etter. Det hadde visst vært flere "klassekamerater" som hadde gjort kula på SS1. Sønju/Klanderud/Thorsen/Jokerud hadde kjørt i kø etter at vi kom igang igjen på SS1, og Klanderud hadde dratt av. Thorsen hadde kommet så tett på at han ikke kunne unngå og treffe Klanderud. Dette førte til en ny sperring på SS1, og det viste seg at vi ikke kom så galt ut av det alikevel. Etter SS2 fikk vi beskjed om at SS1 var strøket, og at alle hadde fått samme tid på denne. Lykketreff for oss, nå ledet vi plutselig!
Ukomfortable med notene som vi var, prøvde vi og kjøre fort, men slet med og få det til med arrangørnotene. Etter SS3 ledet vi med 10 sekunder på Sønju/Knudsen, og trodde vi hadde seieren innen rekkevidde før siste prøva, SS4-Hoensvannet 2. Vel i mål trodde vi det var i boks, men Sønju dukket altfor fort opp i bakspeilet når vi ventet ved tidskontrollen ved målgang. Han hadde tatt oss med 15 sekunder på siste prøva. Etter målgang på Sanden Hotell fikk vi ny beskjed om SS1 alikevel ikke var strøket, og at benyttet tid på denne, ble gjeldende for resultatet. For kl 17. gjorde det utrolig nok ingen store utslag på resultatlista for topp 3 for alle som var kommet i mål hadde tapt mye tid, men vi havnet jo langt bak på totallista. Vi satt igjen med en "hell i uhell" følelse, og var godt fornøyd med 2. plass. Gratulerer så mye til Sønju/Knudsen med en fortjent seier i Hokksundrally 09.
Men det skal sies at Ståle og jeg vant banketten på Sanden med god margin den kvelden...
Vi hadde gledet oss veldig til endelig å få kjørt Hokksundrally, som er hjemmebane for oss. Både Ståle og jeg er født og oppvokst i Vestfossen. Jeg er født og oppvokst rett ved målgang på SS1/3- Hagatjern (Saasen) og er meget godt kjent på denne veien. Hoensvannetprøva er jeg derimot ikke så godt kjent på. Ståle er ikke så godt kjent på noen av prøvene, så noen hjemmebanefordel kan vi nok ikke påberope oss.
Det er veldig lenge siden vi har kjørt løp uten gjennomkjøring, og vi merker at vi fjerner oss mer og mer fra arrangørnotene som vi tar utgangspunkt i, og som vi pleier og redigere kraftig. Vi bestemte oss derfor for og føle oss litt frem m.t.p. notene. Ikke at vi skulle legge oss bakpå, for dette var jo tross alt et cupløp.
Med Eikebygdene i praktfull vinterdrakt, dog med noe tett snøvær, var rammen for løpet meget bra, og vi var sultne på og prestere også på hjemmebane. Vi startet SS1-Hagatjern, men vi kom ikke lengre enn ca 2 km før vi ble offer for "notefeil". En 5H- i en VOC er, i vårt notesystem, full gass. Det gikk ikke spesielt bra med arrangørnotenes definisjon av en 5H-. Ståle måtte nødmanøvrere bilen i en høyhastighets kjempesladd, for så og legge "røven" på "drosja" ( også kalt Volvo'n, taxi'n, veteran) i venstre brøytekant. "Røven" spretter da ut i veien igjen, og uten den tidligere nevnte korte styringa, fulgte fronten på Volvoen etter og hekter i venstre brøyt. Dette endte da med en snurring i 140 km/t. Spennende... Vi ble stående midt i veien, men i feil kjøreretning i en meget smal vei, uten snuplasser. Med neste deltager i løypa, måtte vi prøve en rask 180 gr. "håndbrekksladd". Vi kom nesten rundt igjen, men ble stående på tvers og spinne og sperre veien. Da måtte vi bare ut av bilen og få stoppet Erik Andre Sønju med Kjetil Knudsen i kartleserstolen som startet bak oss. Etterhvert kom også Klanderud/Christensen og hjalp til, så vi kom igang igjen. Vi hadde tapt over 5 minuttet på dette, og regnet med at alt var kjørt, men når vi kom inn til SS2, var det kun Sønju som kom etter. Det hadde visst vært flere "klassekamerater" som hadde gjort kula på SS1. Sønju/Klanderud/Thorsen/Jokerud hadde kjørt i kø etter at vi kom igang igjen på SS1, og Klanderud hadde dratt av. Thorsen hadde kommet så tett på at han ikke kunne unngå og treffe Klanderud. Dette førte til en ny sperring på SS1, og det viste seg at vi ikke kom så galt ut av det alikevel. Etter SS2 fikk vi beskjed om at SS1 var strøket, og at alle hadde fått samme tid på denne. Lykketreff for oss, nå ledet vi plutselig!
Ukomfortable med notene som vi var, prøvde vi og kjøre fort, men slet med og få det til med arrangørnotene. Etter SS3 ledet vi med 10 sekunder på Sønju/Knudsen, og trodde vi hadde seieren innen rekkevidde før siste prøva, SS4-Hoensvannet 2. Vel i mål trodde vi det var i boks, men Sønju dukket altfor fort opp i bakspeilet når vi ventet ved tidskontrollen ved målgang. Han hadde tatt oss med 15 sekunder på siste prøva. Etter målgang på Sanden Hotell fikk vi ny beskjed om SS1 alikevel ikke var strøket, og at benyttet tid på denne, ble gjeldende for resultatet. For kl 17. gjorde det utrolig nok ingen store utslag på resultatlista for topp 3 for alle som var kommet i mål hadde tapt mye tid, men vi havnet jo langt bak på totallista. Vi satt igjen med en "hell i uhell" følelse, og var godt fornøyd med 2. plass. Gratulerer så mye til Sønju/Knudsen med en fortjent seier i Hokksundrally 09.
Men det skal sies at Ståle og jeg vant banketten på Sanden med god margin den kvelden...
lørdag 31. januar 2009
Hva er Volvo Orginal ?
Volvo orginal-bilene har egne klasser og er norges lengstlevende merkescup. Kl.17 for A og B-førere, og kl. 18 for C-førere. Orgial cup kjøres også i flere europeiske land, som Sverige (klassens opprinnelsesland), Tyskland, og Nederland. I tillegg arrangeres det en "internasjonal" cup, Volvo Orginal Nordic West Euro Cup, med løp i Norge, Sverige, Danmark, Østerrike, Tyskland og Nedeland. Cupens koordinator i Norge, og altmuligkvinne er, og har vært siden cupen startet i Norge i 1994, Wenche Nafstad, sammen med mannen John Bertelsen. Wenche skal også ha all ære for og ha importet klassen fra Sverige. M.a.o. ingen Wenche, ingen Volvo Orginal i Norge. Både Wenche og John er tidligere aktive rallykjørere.
Det tekniske reglementet for Volvo Orginal (forkortet VOC- Volvo Orginal Car) tillater kun deler fra Volvos sortiment (med noen unntak), og kun noen utvalgte motorer, girkasser og bakaksler, allt orginale volvo komponenter. M.a.o. stor deletilgang. Dette gjør at hvis f.eks. en girkasse ryker, kan du kjøpe ny (brukt)kasse på hugger'n til 1000 kr. Motoren kan kun ballanseres opp, og justeres, ingen bearbeiding (letting, porting etc.) er lovlig. Kun orginalt innsprutsystem er lov. Fiks ferdig optimal VOC-motor koster 15.000 til 20.000 fra en erfaren motorbygger. Den har da rundt 150hk. Vi kan bruke bilstein dempere, og med et bredt utvalg av fjører som er levert på div. Volvomodeller opp igjennom tidene, har vi et bra oppsett til alle underlag. De som har drevet med Orginal noen år, har nesten autistiske kunnskaper om hvilke Volvodeler som sitter på hvilke Volvoer. En optimal ferdigbygd Volvo Orginal 240 koster fra ca 50.000, en 740 fra ca 80.000 og en 940 fra ca. 110.000. Til sammenligning koster en optimal 240 nasjonalbil min. 180.000.
Men er egentlig en VOC en "racerbil"??
Mange som ikke kjenner VOC-bilene er skeptiske til at de føles, og kan kjøres som en "ekte" rallybil. Vi har ikke diffrensialsperre, eller kort styringsutveksling (noe som gjør at du slipper og dreie så mye på rattet. Det kan være til god hjelp hvis du må hente inn breie sladder, og kontrasladder). Vi har relativt lite effekt i motoren, og standard girkasse. Som tidligere Asconasjåfør trodde jeg selv at kjørbarheten i en VOC var heller skrall. Men i 2005 lånte jeg og min daværende kartleser, Henrik Bringebøen Ståles reservebil for og kjøre Sigdalsrally. Da måtte jeg bite i meg alle mine forutantagelser om disse pensjonerte drosjebilene. Det VAR virkelig racebil! Kjørbarhet og kjøreegenskaper var formidable!
Pga. klassens økonomi fungerer den også som en rekrutteringsklasse. For mange store navn i norsk rallysport har eventyret startet bak rattet i en VOC. Fordelen med og starte i en slik bil er, slik jeg ser det, at man lærer seg en effektiv "internasjonal" kjørestil. Med det mener jeg en "smal" kjørestil med linjekjøring; høyest mulig fart i svinger uten sladd, og la bilen rulle. Med lav motoreffekt, uten sperre eller kort styring er det veldig merkbart at det ikke går så fort når man skal sladde seg igjennom hver SS. Og uten kort styring er det dessuten ikke særlig fristende og måtte håntere breie sladder, med dertilhørende kontrasladder med infernalsk rattarbeid. Det går fort i grøfta av slikt...
Volvo Orginals hjemmeside: http://www.rallyinfo.no/
Det tekniske reglementet for Volvo Orginal (forkortet VOC- Volvo Orginal Car) tillater kun deler fra Volvos sortiment (med noen unntak), og kun noen utvalgte motorer, girkasser og bakaksler, allt orginale volvo komponenter. M.a.o. stor deletilgang. Dette gjør at hvis f.eks. en girkasse ryker, kan du kjøpe ny (brukt)kasse på hugger'n til 1000 kr. Motoren kan kun ballanseres opp, og justeres, ingen bearbeiding (letting, porting etc.) er lovlig. Kun orginalt innsprutsystem er lov. Fiks ferdig optimal VOC-motor koster 15.000 til 20.000 fra en erfaren motorbygger. Den har da rundt 150hk. Vi kan bruke bilstein dempere, og med et bredt utvalg av fjører som er levert på div. Volvomodeller opp igjennom tidene, har vi et bra oppsett til alle underlag. De som har drevet med Orginal noen år, har nesten autistiske kunnskaper om hvilke Volvodeler som sitter på hvilke Volvoer. En optimal ferdigbygd Volvo Orginal 240 koster fra ca 50.000, en 740 fra ca 80.000 og en 940 fra ca. 110.000. Til sammenligning koster en optimal 240 nasjonalbil min. 180.000.
Men er egentlig en VOC en "racerbil"??
Mange som ikke kjenner VOC-bilene er skeptiske til at de føles, og kan kjøres som en "ekte" rallybil. Vi har ikke diffrensialsperre, eller kort styringsutveksling (noe som gjør at du slipper og dreie så mye på rattet. Det kan være til god hjelp hvis du må hente inn breie sladder, og kontrasladder). Vi har relativt lite effekt i motoren, og standard girkasse. Som tidligere Asconasjåfør trodde jeg selv at kjørbarheten i en VOC var heller skrall. Men i 2005 lånte jeg og min daværende kartleser, Henrik Bringebøen Ståles reservebil for og kjøre Sigdalsrally. Da måtte jeg bite i meg alle mine forutantagelser om disse pensjonerte drosjebilene. Det VAR virkelig racebil! Kjørbarhet og kjøreegenskaper var formidable!
Pga. klassens økonomi fungerer den også som en rekrutteringsklasse. For mange store navn i norsk rallysport har eventyret startet bak rattet i en VOC. Fordelen med og starte i en slik bil er, slik jeg ser det, at man lærer seg en effektiv "internasjonal" kjørestil. Med det mener jeg en "smal" kjørestil med linjekjøring; høyest mulig fart i svinger uten sladd, og la bilen rulle. Med lav motoreffekt, uten sperre eller kort styring er det veldig merkbart at det ikke går så fort når man skal sladde seg igjennom hver SS. Og uten kort styring er det dessuten ikke særlig fristende og måtte håntere breie sladder, med dertilhørende kontrasladder med infernalsk rattarbeid. Det går fort i grøfta av slikt...
Volvo Orginals hjemmeside: http://www.rallyinfo.no/
fredag 30. januar 2009
Rapport Sigdalsrally og Rally Hadeland
Sesongen har begynnt på best mulig måte, med seier kl. 17 i Sigdalsrally 10/1. Sigdal var ikke tellende i Volvo Orginal cup, men både jeg og Ståle er veldig glade i løpet, og det går "praktisk talt" på hjemmebane, så vi var ikke i tvil om at vi skulle stille. I tillegg var det en grei oppkjøring før cupens første runde på Hadeland 14 dager senere. Dette ble faktisk mitt 9. sigdalsrally, etter at vi valgte og være tilskuere i fjor.. SS1 var ny av året, mens Letmolia-delen av SS3 gikk andre veien (nedover) i forhold til tidligere år, og var slått sammen med Nysetra/Gjerde. Vi justerte noter med kvass penn som vi pleier, og fikk de som vi ville. Vi var som vanlig føste bil i kl. 17., som betyr at vi starter bak kl. 12, som er C-førere. Dette er i rallysammenheng "ferske" førere, uten den erfaringa som Ståle (A-fører) og de andre kl.17-førerne har. Ståle har bortimot 100 rally bak seg, og er Norges raskeste Volvo Orginalfører. Det sier seg selv at vi på lengre prøver tar igjen biler som vi kun starter et minutt etter. Det var glatt på SS1, men vi fikk en 10 sekunders luke på hjemmefører Øyvind Jokerud, selv om vi tok igjen og lå bak en bil mot slutten av prøva. Det begynnte imidlertid og skrape litt i girkassa, og vi måtte prøve og gire veldig rolig. Vi tok 4 nye sekunder på Jokerud på SS2, og på den lange og ekstremt krevende SS3 Letmolia/Nysetra klinte vi til og tok nye 31 sekunder. Dette er i mine øyne norges råeste prøve. Den er ikke spesielt rask, men med hopp på hopp på hopp, og med et hundretalls blinde krøn med krappe svinger, blir det en ordentlig berg- og dalbane. Ståle kjørte og lo, og jeg leste og lo, så her koser vi oss skikkelig. Skrapinga i kassa ble ikke bedre, men vi regnet med at den ville tåle løpet ut. Vi tok igjen og kjørte greit forbi to biler på denne prøva. Vi tok 10 nye sekunder på SS4 og SS5 selv om vi tapte mye tid på og ta igjen og ligge lenge bak en bil på SS5. Med over 1 min. ledelse, tok vi det litt med ro på siste. Vi vant klassen med 55 sekunder, og reiste hjem med en god følelse før Hadeland.
Rally Hadeland 24/1
Etter en verkstedkveld og girkassebytte, var vi klare for Rally Hadeland. Vi har kjørt Hadeland de tre siste åra, og kjenner løpet som sådan. Skikkelig vintervær på Hadeland, og et forrykende snøvær på løpsdagen skulle sette standaren for Hadeland 09. Med smale veier, og høye brøytekanter, og få muligheter til og kjøre forbi var vi atter en gang bekymret for og ta igjen biler. Ståle kontaktet bilsportforbundet for og få en løsning på noe som har blitt et stort problem for oss etterhvert : At vi til stadighet tar igjen, og taper masse tid på og ligge bak kl. 12-biler. Bilsportforbundet forsto problematikken, og instruerte løpets jury om og godkjenne 3 minutters startintervall mellom kl.12 og 17. Nå var det imidlertid vår "argeste" konkkurent Marius Haugerud, med Ola Dahl i karleserstolen som skulle få problemer med klasse 12-bilene. Før vi skulle starte på SS1 hadde en kl 12-bil problemer, og måtte starte etter oss (og før Haugerud). Denne kjørte av, og Haugerud tapte ca 50 sek.på å bli hindret av denne. Det var jevnt i klassen etter ss1. Vi ledet med 3 sekunder på Vegard Aasen, og med 8 sek. på Anders Klanderud. SS2, Sagvolden, har vi alltid satt gode tider på, og er ei prøve som passer oss bra. Nå var føret rett og slett j... vanskelig denne dagen, med opptil 30cm løs snø i veien. Selv ikke 300 pigger pr hjul på 8mm greide og få tak i veibanen, som var der under all snøen en plass. Det ble mye som og kjøre med vanlige personbildekker mange plasser, og med tett snødriv, og "flatt" lys ble Rally Hadeland en prøvelse på konsentrasjon og utholdenhet. Aasen og Klanderud dro av og tapte masse tid på SS2, mens Haugerud klemte til og tok igjen litt av det tapte. Han tok inn 18 sekunder på oss, mens neste bil i klassen var over minuttet bak. På SS3 var føret noe bedre og vi tok 3 sekunder tilbake igjen på Haugerud/Dahl. Etter SS3 var vi halvminuttet foran Haugerud/Dahl, mens neste kl.17 bil var Jokerud, 1,43min bak. På SS4 klinte vi til og tok vi nye 9 sekunder på Haugerud, og 16 på Jokerud på ei prøve som kun er 9 km!! Hadde ikke Haugerud tapt tid på SS1, hadde dette blitt en skikkelig knokkelkamp. På SS5 var det Haugeruds tid til og plukke 2 sekunder fra oss. Det er egentlig slik det skal være; sekundstrid til siste prøve. Nå var egentlig mye allerede avgjort. SS6 var en kort publikumsprøve på et jorde ved Harestua, uten muligheter til og vinne/tape mye tid. Og SS7 var avlyst, så da var det kun SS8 igjen. Det ble køl mørkt, og det snødde tett, så sikt var det heller dårlig med. Vi safet endel inn, men tapte ikke mer enn 9 sekunder på 2 mil til Haugerud. Resultatet ble seier kl. 17., og full poengpott i Volvo Orgial Cup.
Tusen takk til Wenche og John som stiller opp på løp med mat og drikke, teknisk og moralsk støtte, samt oppdatert resultatservice på serviceplassen. Varme karbonadesmørbrød ble en stor suksess. Du skjemmer oss bort, Wenche!!
Etter en verkstedkveld, med litt banking og sparkling ser vi frem mot Rally Hokksund. Dette er skikkelig hjemmebane for oss. Jeg er født og oppvokst, og bor, ved mål på SS1/3-Hagatjern og kjenner mesteparten av den veien godt. Hokksund har faktisk ingen av oss kjørt før, selv om begge stilte til start (i hver vår bil) i 2001.
Det er skikkelig vinter i Eikerbygdene nå, og med snø på trærne, og drøye halvmetern brøytekanter blir det portkortstemning når Rally Hokksund braker løs om ei uke. Over 110 biler til start, og med nasjonale klasser først er dette et løp som folk absolutt må ut i skogen for og se på.. Vel møtt, folkens!! Velkommen til Eiker!!
Rally Hadeland 24/1
Etter en verkstedkveld og girkassebytte, var vi klare for Rally Hadeland. Vi har kjørt Hadeland de tre siste åra, og kjenner løpet som sådan. Skikkelig vintervær på Hadeland, og et forrykende snøvær på løpsdagen skulle sette standaren for Hadeland 09. Med smale veier, og høye brøytekanter, og få muligheter til og kjøre forbi var vi atter en gang bekymret for og ta igjen biler. Ståle kontaktet bilsportforbundet for og få en løsning på noe som har blitt et stort problem for oss etterhvert : At vi til stadighet tar igjen, og taper masse tid på og ligge bak kl. 12-biler. Bilsportforbundet forsto problematikken, og instruerte løpets jury om og godkjenne 3 minutters startintervall mellom kl.12 og 17. Nå var det imidlertid vår "argeste" konkkurent Marius Haugerud, med Ola Dahl i karleserstolen som skulle få problemer med klasse 12-bilene. Før vi skulle starte på SS1 hadde en kl 12-bil problemer, og måtte starte etter oss (og før Haugerud). Denne kjørte av, og Haugerud tapte ca 50 sek.på å bli hindret av denne. Det var jevnt i klassen etter ss1. Vi ledet med 3 sekunder på Vegard Aasen, og med 8 sek. på Anders Klanderud. SS2, Sagvolden, har vi alltid satt gode tider på, og er ei prøve som passer oss bra. Nå var føret rett og slett j... vanskelig denne dagen, med opptil 30cm løs snø i veien. Selv ikke 300 pigger pr hjul på 8mm greide og få tak i veibanen, som var der under all snøen en plass. Det ble mye som og kjøre med vanlige personbildekker mange plasser, og med tett snødriv, og "flatt" lys ble Rally Hadeland en prøvelse på konsentrasjon og utholdenhet. Aasen og Klanderud dro av og tapte masse tid på SS2, mens Haugerud klemte til og tok igjen litt av det tapte. Han tok inn 18 sekunder på oss, mens neste bil i klassen var over minuttet bak. På SS3 var føret noe bedre og vi tok 3 sekunder tilbake igjen på Haugerud/Dahl. Etter SS3 var vi halvminuttet foran Haugerud/Dahl, mens neste kl.17 bil var Jokerud, 1,43min bak. På SS4 klinte vi til og tok vi nye 9 sekunder på Haugerud, og 16 på Jokerud på ei prøve som kun er 9 km!! Hadde ikke Haugerud tapt tid på SS1, hadde dette blitt en skikkelig knokkelkamp. På SS5 var det Haugeruds tid til og plukke 2 sekunder fra oss. Det er egentlig slik det skal være; sekundstrid til siste prøve. Nå var egentlig mye allerede avgjort. SS6 var en kort publikumsprøve på et jorde ved Harestua, uten muligheter til og vinne/tape mye tid. Og SS7 var avlyst, så da var det kun SS8 igjen. Det ble køl mørkt, og det snødde tett, så sikt var det heller dårlig med. Vi safet endel inn, men tapte ikke mer enn 9 sekunder på 2 mil til Haugerud. Resultatet ble seier kl. 17., og full poengpott i Volvo Orgial Cup.
Tusen takk til Wenche og John som stiller opp på løp med mat og drikke, teknisk og moralsk støtte, samt oppdatert resultatservice på serviceplassen. Varme karbonadesmørbrød ble en stor suksess. Du skjemmer oss bort, Wenche!!
Etter en verkstedkveld, med litt banking og sparkling ser vi frem mot Rally Hokksund. Dette er skikkelig hjemmebane for oss. Jeg er født og oppvokst, og bor, ved mål på SS1/3-Hagatjern og kjenner mesteparten av den veien godt. Hokksund har faktisk ingen av oss kjørt før, selv om begge stilte til start (i hver vår bil) i 2001.
Det er skikkelig vinter i Eikerbygdene nå, og med snø på trærne, og drøye halvmetern brøytekanter blir det portkortstemning når Rally Hokksund braker løs om ei uke. Over 110 biler til start, og med nasjonale klasser først er dette et løp som folk absolutt må ut i skogen for og se på.. Vel møtt, folkens!! Velkommen til Eiker!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
