Klare for sesongstart på Gol!

Etter ekstremt omfattende motormekking av Guru Trond Stensbøl, ble Mercedesen hentet på

Roverud i høst. Etpar drag på landeveiene rundt verkstedet i Drøbak ga lovnad om at det ikke skulle stå på bilen når det var duket for årets første ( og vår aller første) NM- runde i Nasjonal ( nå kalt Gruppe H) på Gol.

Det var mye som skulle på plass, summen av alt småplukk som for det meste må håndlages eller tilpasses blir ganske uoverkommelig, men Ståle har brukt all sin "ledige" tid i verkstedet, og med etpar helgedager vi begge kunne være med, er bilen blitt så og si helt klar.

Ståle fikk testet bilen noen timer på Smådølveien i Numedal i romjula, og til helga blir et nok en liten test på Vangestadmoen i Flesberg. Kort oppsummert var Numedalstesten vellykket. Smådølveien har en rask og bred karakter, og Vangestadmoen er smal og knotete, så en test her er gull verdt. Krysser alt vi har for at dette også blir vellykket, og at vi bare kan bruke neste uke til og bite negler, og å fly på dass hvert 10. minutt.

Hva BMW'en angår, så bestemte jeg meg for og lage ny bunnpanne i stål. Denne ligger så skummelt til på disse bilene, og er det første som treffer bakken etter et hopp. Støpe-aluminium sprekker fort, en stålpanne vil derimot kunne deformeres litt ved et sammenstøt, og løpet kan fullføres ( er ihvertfall teorien min...) Etter noen timer med sliping og sveising, ble stålpanne montert og motor startet. Synes jeg hørte noen lyder,årig den gikk ujavnt, så jeg tok ut motoren for overhaling. Denne så like strøken ut innvendig som da den forlot fabrikken, og den ujavne gangen skyldtes sprukket slanger til tomgangsstiller og dertilhørende falskluft, så ble heldigvis en positiv overraskelse her. Honer uansett opp sylindrene, og bytter ringer, så blir den helt fresh igjen.

Tenkte prøve og leie den ut i vinter, og regner med at den skal bli klar til Elverum.

Dett var dett for denne gang, og håper jeg kan komme tilbake med en positiv rapport fra Mountainrally.

Numedalsrally, Fjelleventyret 2011

Som sagt, slagplan ble lagt hos Henrik Bringebøen. Ståle hadde ikke mulighet for og bli med til Numedal i år, så da var det duket for gjennoppliving av et tidligere rally/radarpar; Rakkestad/Bringebøen. Vi har tidligere gjort Numedalsskogene utrygge sammen, da bevæpnet med en særdeles uforutsigbar Opel Ascona. Dette ble utrolig nok belønnet med en 3. plass i kl. 12, slått av Tor Magne Solberg i Kadett, og Raymon Bråthen i Ascona. Feiringa ble episk, og kjennes på kroppen den dag i dag, 8 år etter.

BMW'en trengte ikke mer stell enn nye sko etter Sigdalsrally og Flesbergssprinten, så 4 pent brukte BF ble motvillig (De som har prøvd og legg BF rallydekker på felg vet hva jeg mener med motvillig...) tredd på felgene og bilen var klar for race igjen. Og når jeg også fikk pælma biltema-lufttrykksmåleren som viste over en bar for lite (dvs jeg kjørte med 3 bar i dekkene på Sigdal og Flesberg) var det duket for SKIKKELIG grep på Numedalsveiene.

Oppladinga til Fjelleventyret kunne dog vært adskillig bedre, for Fredag måtte jeg reise hjem fra jobben for og legge meg. Formen var skral, slapphet, kvalme og et mildt sagt uforutsigbart avløpssystem gjorde meg veldig usikker på hvordan løpsdagen skulle forløpe.

Numedalsrally hadde lagt opp til mulighet for "allt på en dag", med teknisk kontroll på morran, og å kunne reise hjem på kvelden. Vi reiste derfor hjemmefra før Fanden fikk sko på og satte fjernlysa mot Rødberg. Formen var noe bedre, men ga laaangt ifra noen garanti for at "demningen ikke skulle briste i en eller annen retning" if you catch my point.....

Planen var å åpne fornuftig, og heller prøve og finne igjen tempoet fra siste prøva på Flesberg på ss2, Smådøla. Det viste seg tidlig på SS1 at grepet var formidabelt, og det var bare og gå på i svingene. Føltes derimot litt ullent på slettene, da det stort sett var bar, frossen grus veien bestod av. Da "flyter" bilen kun på piggene, og det føles ikke godt. Når man derimot "lener seg" på dekka i svingene, presser man piggene ned i den frosne grusen, og grepet er enormt!

SS1 ble fullført etter planen, og økte tenninga før ss2. Vi var litt bekymra for og bli tatt igjen av Hans Petter Lund som startet bak oss i en Volvo. Han slo oss med nesten halvminuttet på ss1 som kun var 7 km, og nå var det 24 km og endel høydemeter opp på fjellet som skulle forseres. Volvoen til Lund har i undekant av 100 hk mer enn BMW'en min, så jeg forventa og bli tatt igjen drøye halvveis på Smådøla. Smådøla er en meget krevende prøve for kartlesern. Med få "referansepunkter"i notene, og med mange raske og like svinger, er det lett og ramle ut av notene. Og selv om det er mange år siden Henrik og jeg har kjørt sammen, fungerte dette meget bra! Henrik leste med eksplisitt timing, og grepet var helt sinnsykt. Vi følte vi hadde et meget bra tempo. Lund rakk heller ikke og ta oss igjen, og selv om jeg synes jeg så han et godt stykke bak oss i det åpne terrenget noen km før mål på fjellet, kom det ingen biler i mål, selv om vi sto der og ventet en stund. Tiden holdt til 10 plass av 16 i klassen, og med stort sett bare motorsterke Volvoer, og Almeraer i klassen, er vi godt fornøyd med dette.

Nå fulgte service, en brødblings og en kaffetår, før SS3 Lesteberg sto for dør. Gode og varme i trøya åpnet vi også hardt på denne. Det var noe mere snø i veien her, men fremdeles bra feste. Vi hadde et meget bra tempo, og var inne i et meget raskt parti da Henrik leser ei note som jeg oppfatter som 5H-. Det Henrik faktisk leser er: 5H 1/2lg>- (Fem høyre=fullfartssving, 1/2lg= halv-lang, >- = nyper minus, dvs. blir noe bråere underveis). Jeg har rett og slett ikke fått med meg hele nota, og la absolutt ikke inn margin for at svingen var halvlang og gikk på!! Dette ender med en skikkelig avkjøring i ca 100 km/t ut i snøen. Vi kom ikke løs for egen maskin, og måtte få hjelp av to spreke Numedøler som hadde tatt turen ut i skogen for og kose seg med se billøp. 10 min med spaing, dytting og en nyspydd(!!) Numedøl senere (Ja, han dytta, spadde og spydde som bare en Numedøl kan...), så løsner utrolig nok bilen. På med styrtlue og stropp, og så er vi i gang igjen. Henrik får også igjen pusten, og kommer fort inn i notene igjen.

SS4 er lik SS1 og vi kjører greit igjennom denne. Forbedrer tiden med ca 7 sekunder kontra SS1.

SS5 er Bjerkeflåta, med det beryktede guppet (Et digert høl i veien). Uten gjennomkjøring har vi ikke merket oss dette guppet i notene, og møtet med dette guppet ble litt for tøff for bunnpanna på BMW'n. Vi bremser ikke tilstrekkelig ned, og det smeller godt når vi treffer moder jord igjen. Vi kjører videre uten og ane at noe er galt, men når vi kommer i mål, hører jeg tikkelyder fra motoren. Når jeg åpner panseret, får jeg bekreftet mine mistanker. Motorolja renner ut av en diger sprekk i bunnpanna. Snipp, snapp snute, så var det fjelleventyret ute. Fikk ihvertfall stoppet før den var helt tom og uten oljetrykk.

Men vi sto jo langt faenivold unna servicebil og henger, og uten servicemannskap til og hente oss, måtte vi tenke alternativt. Heldigvis sto to blad Eng kun ei lita mil nedi dalen og var akkurat ferdig med "remote service-bensinfylling" for Mr. Yorgo Phillippedes, en engelsk eksil-Greker med forkjærlighet for norske vinterrallies, og leie-rallybiler. De fikk tak i verdens korteste tauestropp, og satte nesa mot oss. Etter dagens desidert mest skremmende tur; 2 mil hengende 1,5m bak ræva på en Honda CRVi 70 km/t, med oljevåte bremser og rallypigg på asfalt, kunne vi dytte det blødende BMW-liket på hengeren og sette nesa mot sivilisasjonen igjen.

Litt synd vi ikke fikk gleden av å kjøre totalt over evne ned Smådøla igjen, men på den annen side kan det jo være like greit... Og uansett så var turen opp Smådøla, fullfartsavkjøringa på Lesteberg, og Numedølen som ropte på elgen verdt turen alene.

Film fra Galskap Motorsport. Klikk på "Numedalsrally SS2". Vi er med ca 8.30 ut i videoen

http://www.galskapmotorsport.com/

Flesbergsprinten 19. Feb

Kjell Myhr & Co i KNA Kongsberg er blitt eksperter på små, enkle og kjempeartige "kompakt"-rallies til BILCROSSpris! KNA Kongsbergs test-vei på Vangestadmoen, mellom Flesberg og Lampeland ble grundig preparert og brøytet opp i løpet av Desember og Januar for og tåle et hundretalls passeringer av rallybiler i "race"-modus. En 3,2 km sløyfe skulle kjøres fire ganger, to ganger hver vei av 25 deltagere. Startkontigenten var kun 1/5 av f.eks. Sigdalsrally!

Dette, samt veiens karakter var perfekt for og prøve og "trå på" litt mer enn vi gjorde i Sigdalsrally. Veien var perfekt, og festet var meget bra. Viljen var definitift mye større enn evnen, og det gikk i brøyta etter en drøy km på ss1. Vi ble imidlertid dratt opp igjen, og kunne kjøre ss2, 3 og 4. Vi fortsatte i samme uvørne tempo, og greide oss uten flere turer av veien, og på siste prøve begynnte det og ligne brukbar og sikker kjøring. SS4 ble forsert på 2 min og 50 sek, mot 2, 58 på ss3. En forbedring på 8 sek på drøye 3 km er slett ikke værst.

Tusen takk Til Kjell & Co for et fantastisk løp! Allt på en dag, uten fordyrende overnatting eller andre kostnader! Veien holdt utrolig bra, og med et kanon vintervær ble dagen perfekt. Slike løp trenger vi på grasrota flere av!!

Lørdagskvelden ble tilbragt hos Bringebøen med godt i glasset. Og der ble det jaggu lagt en slagplan for numedalsrally også!!

Rally Sverige 2011

Etter fjordårets kun delvise suksess med bo-fasilitetene, tok Tom et tidlig ansvar for innlosjering, og beroliget oss med bilder av villaen i god tid pr. mail. Fredagsfri fra jobben på alle mann, og vi kom igang på Torsdags ettermiddag. Tom, Otto, Espen, Bent Ole i Range Roveren til Espen, og Børge og meg i min servicebil (en velutstyrt servicebil er jo et must når Rover står for den andre halvdelen av bilskyssen). Vel fremme svarte huset til forventningene, og Tom viste seg nok en gang som en verdig turleder. Han hadde virkelig vært på sporsorartikkelfisketur hos samtlige av sine leverandører, og utbytte ble T-skjorter, sekk, toalettmappe, capser, luer og buff'er. Til og med boxershortser fra Glava (!!!), (som heldigvis ikke var laget av glassvatt!!) lå i den fullstappede sekken. Vi fikk også besøk av sjefen min, Jan Erik, og kompisen Bård, som også hadde tatt turen over grensa i lånt bobil. De parkerte hos oss. Etter etpar pils og juging rundt kjøkkenbordet ble det natta. Fredagen skulle startes tidlig!.

Før fugla feis, var hele gjengen, inkl. Jan Erik og Bård på vei mot Vargåsen. Vi fant en plass vi ikke hadde heeelt trua på, men trua kom når Loeb passerte! Det var tydelig glatt å kjøre først på veien. My bra satsing forbi oss, og Mads imponerte tidlig. PG Andersson hadde rullet og tapt mye på ei tidligere prøve, og kjørte som han hadde tenkt og ta allt inn igjen på Vargåsen!! Fytti h...!!

Siden Vargåsen skulle kjøres to ganger, og det skulle kjøres SM (Svenske Mesterskapet) innimellom, var det ingen vits i og flytte seg. Pølse og bacomgrilling på bålet, en liten knert, og ikke minst strålende vær gjorde dagen på skogen helt kanon.

Siden ingen andre (enn meg) var noe særlig til akevittdrikkere, ble Lørdagsmorgenen litt tung. Men etter noen kilometers hurtig gange innover prøva, kom formen seg brukbart også. Vi satte oss til på et krøn og så prøva to ganger her. Frisk bilkjøring, og spesielt Mads imponerte! Lå i ledelse etter Fredagens kjøring, og kjørte fort og sikkert som førstemann på veien på Lørdag. Når han stempla ut på Lørdags kvelden, var han kun et titalls sekunder bak Mikko Hirvonen som ledet. Loeb hadde tapt såpass mye på og ligge først på Fredag, samt en punktering, at han var ute av tetstriden. Ogier lå på 3. og med Petter på 4. med Latvala hakk i hæl, var det endelig spennende og følge WRC igjen!!

Søndagen ble nok en gang tilbrakt i Charlottenberg på shopping. For min del kun en kjapp tur innom for og kjøpe røyk, så lett spurt ut i bilen for og høre rallyradio!! Maken til spennende Rallysøndag har jeg ikke sett på mange år. Mikko trakk til slutt det lengste strået, med Mads 6 sekunder (!!!) bak. Latvala vant kampen om 3. plassen foran Ogier, mens Petter måtte gi fra seg ratt og pedaler til kartleser Chris Patterson på siste prøva og tapte naturligvis masse tid på det. Petter ble stoppet i fartskontroll på transport på Lørdag, og mistet lappen! Han fikk disp. til og kjøre i 24 timer til, men det var altså ikke nok til og fullføre alle fartsetappene.

Nok en gang: Gratulerer til Mads!! Helt rå kjøring, og var veldig sympatisk og profesjonell i intervjuene i radioen! Ingen tvil om hvem som vil ta over den norske rallytronen når Petter abdiserer!!

Fullført Sigdalsrally 2011!

Det var 8 år siden sist jeg (selv) kjørte over målrampa på et rally, så målsetninga før Sigdalsrally var 100% klar; Å komme til mål, ha det skikkelig morro, og få kondis-testa bilen.

Det var dessuten over tre år siden sist jeg prøvde og håndtere VOC'en på Elverum, så før Sigdalsrally var jeg strengt tatt for rallyjomfru og regne.

De nye klasseinndelingene i nasjonal kommer min nybygde BMW mildt sagt dårlig ut av. Før var det klasseskille over/under 2 liters motorvolum, og etter det gamle reglementet ville BMW'n gått i "lille nasjonal", altså i klasse med biler med opptil 2 liters motorvolum på ca 170-190 hk. Med min 1.8 liter på140 hk ville det vært ihvertfall en liten mulighet til og holde følge meg gamle Asconaer og Escorter som har dominert denne klassen i mange år. Nå som klassene er sammenslått, kjemper jeg mot effektive Almeraer og motorsterke Volvoer. Da har jeg ihvertfall noe annet enn meg selv og skylde på ;)

Uka etter testen på Lygna gikk med til girkassebytte og litt annet småfiks. Kassa jeg fikk tak i var (om mulig) enda mer langbent enn den orginale. Og meg en motor som ikke produserer noe særlig annet enn lyd under 4500 o/min, ble det laaangt mellom gira. Teknisk driftssikkerhet derimot, blir BMW'ens klare fordel. Allt er orginalt, og med BMWs delekvalitet er dette en bil som vil dure og gå i maaange løp fremover med minimalt av ettersyn og reparasjoner. Og når bilen i tillegg er fantastisk håndterlig, og meget morsom og kjøre, blir effekt og girkasse fort glemt. Sperre og kortstyring har jeg ikke savnet ett sekund.

Med dugelig niste og kaffe på termosen, ble nesa satt mot Sigdal. Vi rigga oss serviceplass i grålysninga, og etter tips fra Teamsjef Hovda, ble Lappihjula som satt foran byttet ut til fordel for Michelin GA. Etter et par dusin nærveskvetter var vi omsider klare for start. SS1 Bjøreskogen har jeg kjørt selv noen ganger, og lest desto flere, så det var litt betryggende og ha en litt kjent vei som start på dagen. SS2 Finnerud har jeg også både kjørt og lest, men i år var ca halve prøva ny. SS3 Malmveien har hverken Ståle eller jeg kjørt før, men vi kom greit igjennom denne også. Regroup og service gikk med til kaffedrikking og nistespising, før SS4 og SS5 ventet.

Det var utrolig deilig og kjøre SS5 Letmolia igjen. Dette er i mine øyne Norges kuleste rallyprøve. Her går det i hopp, store hopp, skjeve hopp og hopp i svinger! Får du flyt og tempo her er det absolutt ingenting som slår følelsen! Fikk virkelig testa understellet her, og det fungerte absolutt tilfredsstillende. Etter SS5 var det nok en gang dags for regroup og service før en kort SS6, og den ekstremt krevende og lange Nysætra som siste fartsprøve.

BMW'en viste seg tilliten verdig, og var med hele dagen uten tegn til protest. Vi skjønte fort at vi var langt unna tempoet til de andre i klassen, og kjørte i vårt eget tempo hele dagen. Siden Sigdalsrally er et langt og krevende løp, visste jeg at det ville bli et visst mannefall av klassens 12 deltagere. Hadde et lite håp om og komme inn blandt de 5 beste i klassen, og på grunn av mannefallet, ble dagens biltur i skog og mark belønnet med en 4. plass, kun en plass unna pokal.

Ståle har jobbet hardt i flere uker før løpet for og senke forventninga til notelesinga hans, men han har lest for meg etpar-tre løp før, så jeg vet han er "up for the task". Og kort oppsumert er det ihvertfall helt klart at sjåføren er en bedre kartleser enn kartleser'n er sjåfør!

Nå er både bil og mannskap klare for Flesbergsprinten 19. Februar.

Og hva Merca angår, så er flunkende nye Øhlins støtdempere i skrivende stund på vei i retning Drøbak. Motoren er under bygging hos Stensbøl på Roverud, og vi gleder oss noe vanvittig til den er race-ready! Er et lite håp om og få med et vinterløp eller to.

Har jeg fått bort den værste rattrusta tro??

Til tross for en meget hektisk jobbhverdag for både pilot og co-pilot (som forøvrig foretar et aldri så lite rollebytte på Sigdal), fikk vi jaggu klemt inn en test/treningsdag på Lygna på Hadeland Lørdag. EU-kontroll, skilter og lisens var etter litt strul omsider i boks på Fredag, og lørdags morgen satt vi omsider kursen mot Hadeland for nok en "rallytur", og selv om det bare sto trening på programmet var go'-følelsen og sommerfuglene absolutt tilstedet. Jeg hadde egentlig ikke særlig høye forventninger til bilen, som me eller mindre ble til i løpet av desemberkvelder i verkstedet. Var spent på både motor og gir, utveksling, og ikke minst understell, som mest ser ut som et senkesett med dempere bergenet for knallharde rånere fra Oslo øst med "flerkulturell" opprinnelse og med tilhørighet i en bokstav-gjeng. Testen avsørte derimot at både motor, gir, utveksling og understell vil fungere helt greit i kappkjøringsøyemed. Dvs. ikke heeelt girkassa, da. Den trenger litt god gammeldags lastebil-dobbeltkløtsj og mellomgass for overtales til og putte 2. giret, og DET må være på stell på Sigdal. Får tak i ei brukt kasse i morra, som skal være i grei stand, så da er det håp. Litt andre smådetaljer som skal fikses, så er den fiks ferdig klar til Sigdalsrally.

Bilde fra testen er tatt av Kai Bjerklund

Vi kjører Sigdalsrally 2011!!

Merca blir dersverre ikke klar, men parallelt med Merce-bygging i Drøbak, har det foregått intensiv BMW bygging her hjemme i verkstedet på Saasen. Dette blir i derimot ikke noen værstingbil, en 140hk 1.8 liter i samme klasse som 250 hk 2.3 liters Volvoer, 300 hk M3'er og Mercer av samme kaliber som vi forhåpentligvis får oss et løp i mot slutten av vintersesongen, blir rått parti.

Jeg byttet til meg dette prosjektet i våres, og den ble stort sett bare rullet inn i verkstedet og glemt da. Når det ble klart at Merca ikke ville bli klar til sesongstart, samtidig som snøen begynnte og falle, begynnte vinterrallyfoten og gå, og det ble brått litt aktivitet i verkstedet mitt. Første steg på veien, var Austmarka, praktisk talt på svenskegrensa, hos Joe Harry Linnerud for burbygging. Et skikkelig rallybur, med massssse forsterkninger, og rør frem til fjørtårn både foran og bak ble montert, og en uke senere var bilen på tur tibake til Vestfossen. Her har det blitt endel lange dager og kvelder med montering av dashbord, stoler, seler, el.vinduer, og alt som skal til for og kappkjøre på vinterkledde skogsbilveier. Årskontroll ble gjennomført i går, og EU-kontroll og skilter venter rett over nyttår.

Med kartleser'n som pilot, piloten som kartleser, speller nybygd bil, og over 8 (!!) mil med styrtlua på, skylappene ute og gassen i bånn foran oss, blir det antageligvis et spent (les dritredd) team som stiller på startstreken på Sigdalsrally. Jeg har allerede begynnt og jobbe mentalt ved og prøve og få megselv til og åpne forsiktig, og å fullføre løpet, for det har jeg (kremt) strengt tatt ikke vært så flink til før...

Summa summarum har sommerfuglenes herjinger i magen allerede begynnt og ødelegge for en skikkelig nyttårskalkunmiddag. Er spent, nervøs, etc. over to uker før løp, og det kan vel bare bety at dette må gå kjempebra, ...eller...??

Vi sees på Sigdal folkens, til et skikkelig godt gammeldags vinterrally.!!